Kategori: Nytt

Nordmenn hører mer på country-musikk enn resten av Norden. – Aldri har country-miljøet i Norge vært sunnere enn i dag, mener americana-ekspert Tom Skjeklesæther og artist Malin Pettersen.

Tekst: Kristian Dugstad.
Foto øverst: Solveig Selj.

Country er en av de foretrukne musikksjangrene til én av fem nordmenn. Dette er flere enn i våre naboland. Dette viser The Polaris Nordic Digital Music survey 2018. En årlig undersøkelse om musikkvaner i Norden, utført av YouGov på vegne av TONO og de andre nordiske musikkforvaltningsselskapene. Mens 21 prosent av nordmenn oppgir at country blant sine favorittsjangre, er det samme tallet for Sverige 16 prosent, og 13 prosent i Danmark og Finland.

– Nordmenn har vel rett og slett bedre musikksmak da, ler Tom Skjeklesæther spøkefullt. americana-eksperten og musikkjournalisten understreker at han tuller, men holder fast ved at country-musikken er undervurdert av veldig mange nordmenn. Han mener det finnes flere gode forklaringer på hvorfor countryen står spesielt sterkt i Norge, og peker særlig på to mulige historiske årsaker.

– Norge har historisk vært tettere knyttet til USA enn nabolandene våre. Country-musikk fikk derfor fotfeste i Norge, veldig tidlig. Det skyldes kanskje hovedsakelig to faktorer; utvandring og sjøfart.

Tette bånd

800 000 nordmenn forlot hjemlandet og utvandret i perioden 1830 til 1920. De fleste av dem havnet i Amerika. Skjeklesæther mener dette var med på å skape de sterke båndene mellom Norge og USA.

– Noe sånt som halve Norges befolkning reiste til Statene. Det påvirker nok vårt forhold til Amerika, og amerikansk kultur. Men minst like viktig var den norske handelsflåten, i etterkrigstiden, tror Skjeklesæther.

Han forteller at det var svært vanlig at unge menn dro på sjøen, andre halvdel av 1900-tallet. De besøkte «den nye verden» og tok med seg inntrykk, varer, språk og kultur hjem. Dessuten hadde de med seg plater.

– Jeg husker selv at jeg var med på besøk til noen venner av foreldrene mine, tidlig på 60-tallet. Sønnene hadde begge vært på sjøen, og jeg glemmer ikke platene med fargerike bilder av Cowboyer. Country-musikken spredte seg raskt her til lands, og ikke overraskende begynte nordmenn å spille musikken selv.

Verdensklasse

En stor predikant for norsk country-musikk er låtskriver og artist Malin Pettersen. Hun er kjent fra bandet Lucky Lips og som solo-artist. Hver søndag sprer hun det glade americana-budskap til norske radiolyttere, som programleder for Kåbbåi på NRK P13. Hun er overbevist om at det skjer mer i norsk country nå, enn noen gang tidligere.

– Nå er norsk country og americana inne i en periode som ikke ligner på noe den har hatt tidligere. Samtidig som de som var med på den forrige bølgen på 80/90-tallet fortsatt er aktive dukker det opp nye band hele tiden. Kvalitetsmessig er det så bra at utlandet legger merke til dem. Flere norske band blir invitert på musikk-konferanser i for eksempel Nashville. Nå blir Norge sett!

Pettersen er selv nominert til The Ameripolitan Awards i kategorien Honky Tonk Female 2019. En prisutdeling i countrymusikk som går av stabelen i Memphis, Tennessee i februar. Hun har med andre ord kjent på den internasjonale oppmerksomheten. Men det er ikke bare i utlandet nordmenn blir lagt merke til. Interessen er stor her hjemme også.

– I 2019 får Oslo endelig en egen Country- og americanafestival. Oslo Americana Weekend Interstate 19 har internasjonale stjerner på plakaten, men det er stas at det er en overvekt av norske band og artister.

I tillegg til Pettersen selv, spiller blant annet TONO-medlemmene Darling West, Ida Jenshus, og Torgeir Waldemar på festivalen i slutten av januar.

Musikalsk revurdering

Det er ingen hemmelighet at country-musikken av mange har blitt forbundet med lavkultur. Til tross for sin brede appell ble musikken offer for musikksnobbing allerede under sin første storhetsbølge, forteller Skjeklesæther. Her tror han imidlertid at det skjer en endring.

– Jeg mener å kunne se at country har vært gjenstand for en musikalsk revurdering. Det er ikke lenger problematisk å være Grünerløkka-hipster i country-skjorte og høre på Hank Williams. Slik var det ikke på 70- og 80-tallet.

Malin Pettersen tror både norske musikere og publikummere begynner å forstå hvor mangefasettert sjangeren er. Country og americana er ord som representerer et bredt musikalsk spekter. Hun er opptatt av å vise at det finnes mye mer enn det hun beskriver som karikert country.

– Selv om smaken er som baken kan ingen si at noe er mer ekte country enn annet. Sjangeren er like variert som jazz og popmusikk. Dette prøver jeg også å vise gjennom radioprogrammet. Men vi artister må tørre å kalle det vi driver med americana og country, uten å være redde for et Harrystempel. Da åpner vi sjangeren og skaper større bredde og forståelse.

Trenger drahjelp

Til tross for at norsk country opplever kraftig vekst i dag, mener Pettersen at det fortsatt er en vei å gå. De nye bandene må få hjelp til å løftes.

– Store internasjonale americana-stjerner som Jason Isbell kan fylle store lokaler i Norge. De norske americana-bandene spiller fortsatt, som oftest, på små scener. Publikummet finnes og bandene finnes, de må bare ha en arena der de kan møtes. Det gjør de bare hvis norske konsertarrangører booker norske band, og det synes jeg de begynner de å bli bedre på.

For at de skal fortsette å ta denne risikoen, tror hun det er viktig at resten av bransjen også ser hva som skjer. Alle må dra i samme retning for å oppnå resultater.

– På den måten kan vi i Norge få utnyttet det fulle potensialet i denne fantastiske situasjonen vi er i nå!

Spekteret av norske country-musikk er bredt som aldri før, og samtidig står miljøet tettere enn noen gang, forteller hun. Folk samarbeider, skriver og spiller, på tvers av band og artistkarrierer. Norsk country er en sjanger i utvikling. For som Tom Skjeklesæther sier:

– Nå er det stadig flere og yngre folk som ser lyset.

Favorittsjangre i Norden

Det er gjennomført i overkant av 4000 intervjuer i The Polaris Nordic Digital Music survey 2018. Alle deltakerne er spurt om hva som er deres foretrukne musikksjangre. Selv om mange trender er felles, er det flere nasjonale forskjeller.

Noen musikksjangre har større tilhengerskare i Norge, enn hos våre tre naboer i Norden. I tillegg til country, dreier dette seg om blues, folk, jazz, alternative & indie og RnB og Urban.

Mange flere finner og svensker har hard rock og metal blant sine foretrukne sjangre. Finnene ligger også langt foran i både rock og 90-tallsmusikk, mens svenskene har et lite forsprang i classic rock. Det er hele 55 prosent av danskene som oppgir at popmusikk er en favoritt. Det er flest i Norden, sammenlignet med 53 prosent i Finland og 47 prosent i Sverige. Det sammen tallet er 50 prosent i Norge.

 

 

 

 

 

Norsk musikk trenger radioen for å bli oppdaget. Selv om nesten alle nordmenn nå lytter til musikk på en strømmetjeneste så er det fortsatt radio som er den viktigste kanalen for å oppdage ny musikk. Samtidig er det færre som oppgir radio som kanal for å oppdage ny musikk enn i 2017 og 2015.

Dette fremkommer i The Polaris Nordic Digital Music Survey 2018, som er en nordisk undersøkelse om digital musikkbruk utført av YouGov for de tre nordiske rettighetsorganisasjonene TONO (N), Koda (DK), Teosto (FIN).

En av tre: Radio viktigst for å oppdage ny musikk

I spørreundersøkelsen svarer 30 prosent av nordmenn at de først og fremst oppdager ny musikk på radio. Tallet for de over 50 år er hele 45 prosent.

– Radio står fortsatt sterkt. For musikkskapere som vil nå ut med ny musikk kommer man ikke utenom at radiospilling er viktig for å få spredt musikken sin ut til et bredt publikum, sier kommunikasjonssjef i TONO, Willy Martinsen.

Sammenlignet med samme undersøkelse i 2017 svarer to prosentpoeng færre at radio er den viktigste kanalen for å oppdage ny musikk. Trenden viser dermed en viss nedgang, men når hver tredje nordmenn fortsatt oppgir radio som viktigste kanal for å oppdage ny musikk.

– TV og radio har alltid vært viktige inntektskanaler for komponister og tekstforfattere. TONO avregnet rundt 150 millioner kroner fra kringkasting i 2017. Samtidig er radiospilling viktig for at ny musikk skal bli oppdaget, og gir gjerne både flere lyttere i strømmetjenester og ikke minst flere konsertopptredener for større publikum. At norske radiokanaler spiller norsk musikk har derfor stor betydning for norske artister, komponister og sangtekstforfattere, sier Martinsen.

Digital skillelinje ved 30 år

Ved 30 år går det en digital skillelinje for musikkoppdagelse. For de over 30 er det er radio som gjelder. Ifølge undersøkelsen har radio dessuten blitt en enda viktigere kanal for å oppdage ny musikk for aldersgruppen over 50 år, der andelen har gått opp fire prosentpoeng.  Radio er overlegent mest populært (45 prosent), fulgt av TV (10 prosent) og anbefalinger fra venner (9 prosent).

Samtidig blir strømmetjenestene og YouTube viktigere for den yngre delen av befolkningen.

For den yngste aldersgruppen, 12-17 år, er det anbefaling fra venner som er den mest populære måten å oppdage ny musikk på (27 prosent), og både strømmetjenester (18 prosent) og YouTube (14 prosent ) er vanligere enn radio (12 prosent).

I gruppen 18-29 år er strømmetjenester på topp (28 prosent), fulgt av anbefaling fra venner (15 prosent) og radio (15 prosent).

Om undersøkelsen

Digital Music Services in the Nordics 2018 er bestilt av TONO og søsterselskapene KODA og Teosto. Det ble gjennomført intervjuer med i overkant av 1000 personer i alderen 15-65, samt foreldre av barn 12-14 år i hvert av de fire nordiske landende representert (Norge, Sverige, Danmark og Finland). Til sammen ble det gjennomført i overkant av 4000 intervjuer online.

Høyesterett har i dag kunngjort at Riks TVs anke i en rettstvist med TONO er forkastet. Dermed har TONO vunnet saken i alle rettsinstanser.

– Vi er takknemlige og lettet over Høyesteretts avgjørelse i en prinsipielt svært viktig sak. Dette er en viktig dag for TONO og for våre rettighetshavere. Vi har ennå ikke mottatt premissene for dommen, og vil derfor vente med å kommentere ytterligere inntil de er mottatt og analysert, sier adm. dir i TONO, Cato Strøm.

Les bakgrunn for saken her:
https://www.tono.no/rikstv-saken-hoyesterett/
https://www.tono.no/tono-vant-rettsak-rikstv/

 

Kontaktpersoner:
Cato Strøm, adm. direktør, e-post: [email protected], mobil: 922 16 319
Willy Martinsen, kommunikasjonssjef, e-post. [email protected], mob. 909 65 254

Ola Kvernberg, Marthe Wang, Ivan Ave, Jonas Skaarud – og Sigrid Raabe og Martin Sjølie er årets vinnere av komponistprisen EDVARD-prisen, som årlig deles ut av TONO. Det er i år 20 år siden prisen ble delt ut første gang, og vinnerne er dermed de første til å motta et nytt trofe og diplom utformet av Magne Furuholmen.

Foto øverst: Her er EDVARD-vinnerne (f.v.) Ola Kvernberg, Marthe Wang, Ivan Ave og Jonas Skaarud. (Sigrid Solbakk Raabe og Martin Sjølie som vant kategorien Populær var ikke til stede under utdelingen). Foto: Kristian Qvam Karlsvik Dugstad/TONO.

EDVARD-prisene ble delt ut tirsdag kveld på en jubileumsfest for TONOs ansatte og samarbeidspartnere på Røverstaden i Oslo i anledning TONOs 90-årsjubileum. Hver av vinnerne mottok kr 50 000,- samt diplom og trofé utformet av Magne Furuholmen. Trofeet og diplomet er nytt av året, og er bestilt fra kunstneren i anledning EDVARD-prisens 20-årsjubileum.

– EDVARD-prisen tildeles opphavere som har skapt musikkverk og tekster til musikk av høy kunstnerisk kvalitet som har vært urfremført det foregående året. Det er en svært kompetent fagjury bestående av komponister og tekstforfattere, som har lyttet til mye musikk og diskutert seg frem til hva de mener er den kanskje aller mest velskrevne musikken fra fjoråret, sier kommunikasjonssjef i TONO, Willy Martinsen.

Øke kjennskapen til nyskrevet norsk musikk

Juryen har i 2018 bestått av opphaverne Arvid Wam Solvang (juryleder), Hilde Wahl, Klaus Sandvik, Therese Birkelund Ulvo, Rita Engedalen, Ole Børud og musikkforleggerne Stine Lieng og Jan Stefan Bengtsson.

 – Årsaken til at TONO etablerte EDVARD-prisen for tjue år siden var øke oppmerksomheten rundt norske komponister og tekstforfattere, og verdien av det arbeidet denne yrkesgruppen gjør. Prisen hjelper også med å øke nordmenns forståelse for, og kjennskap til, nyskrevet norsk musikk, forteller Willy Martinsen.

Med de fem prisene som nå er delt ut har det gjennom de 20 årene blitt delt ut i alt 99 EDVARD-priser.

Urfremførte verk i 2017

Som nevnt over tildeles EDVARD-prisen opphavere som har utmerket seg med å skape musikkverk og tekster til musikk av høy kunstnerisk kvalitet, og som har vært urfremført det foregående år. Det skrives mye ny musikk i Norge, og TONO vil i 2018 avregne penger for urfremføring på 11 939 unike verk. Av disse ble 2 289 urfremført på radio, 319 på TV, 9270 på konsert og 61 på kino.

 

Årets jurybegrunnelser

Åpen klasse: Ola Kvernberg for «Steamdome»
(jurybegrunnelse under bildet)

Ola Kvernberg er mye mer enn en felespiller, selv om det store publikum kanskje først og fremst forbinder ham med det. Men Kvernberg er minst like mye en fremragende komponist. Han har skrevet musikk til både egne soloutgivelser og til filmproduksjoner, og han kan også vise til både Spellemannpriser og Amandaprisen for sine komposisjoner.

Soloalbumet Steamdome, som kom ut helt på slutten av 2017, er et imponerende verk. Det oser av energi og kompositorisk kunnskap. Det pulserer, puster, raser og jubler. Det er rytmisk, voldsomt, dynamisk, åpent og ekstatisk. Det er store krefter i bevegelse, som om hele livet, hele verden, var presset inn i ni komposisjoner. Musikklandskapet er grenseløst! Vi møter jazz, klassisk musikk, funk og folkemusikk – alt smeltet sammen i én stor og naturlig helhet. Det er en bragd. Og hva med tekstene? Her er ingen tekster, og de trengs ikke. Ikke på ett punkt i komposisjonen tar man seg i å savne det. Komponisten snakker tydelig nok gjennom det musikalske.

Ola Kvernberg er en modig komponist. Vi finner ingen enkle løsninger. Kun vakker, flott, livsbejagende og velkomponert musikk.

Utfordrer: Ivan Ave (Eivind Øygarden) for «Every eye»

Eivind Øygarden, bedre kjent som Ivan Ave, har blitt et anerkjent navn blant norske hip hop-kjennere, selv om han albumdebuterte under eget navn så nylig som i 2016. Med hans 2017-album Every Eye beviser han igjen at han er stilsikker og stødig. Her kombinerer han amerikansk vestkyst-harmonikk og smooth jazz på den ene siden med tydelig hip hop-attityde på den andre, og det med stor eleganse. Produksjonen låner rikelig fra 1970- og 80-tallets lydestetikk, med «vintage» elpianoer, synther og trommemaskiner. I nettopp det hører vi et statement, som juryen støtter helhjertet: Eivind lager tidløs hip hop – med lang holdbarhetsdato. Instrumenteringen er sparsommelig og åpen, uten elementer som krangler med hverandre. Totalt sett låter det solid og helhetlig. Dette er ikke bare en samling enkeltlåter, de er et samlet verk.

Tekstmessig hører vi en poet som har laget et tekstunivers som er hans eget. Han har valgt seg engelsk. Det er dristig for en nordmann, da selv gode engelskkunnskaper ofte ikke er godt nok for å lage troverdige tekster med utgangspunkt i amerikansk gatespråk. Vi mener han klarer det med glans. Hans vokale fremføring har stor autoritet, det er selvsikkert og kledelig tilbakelent. Ivan Ave markerer seg i et hip hop-marked med stor konkurranse. Every Eye er bunnsolid. Vi føler oss trygge på at publikum kan forvente ytterligere storhet fra Eivind Øygarden i fremtiden.

Tekst: Marthe Wang for «Ut og se noe annet»

«Til deg som ikke håper mer/Du som trenger et lysglimt og trenger det nå», synger Marthe Wang på albumet Ut og se noe annet, utgitt i 2017. Disse linjene virker å oppsummere drivkraften bak Marthe Wangs skapende musikalske virke. Hun er en strålende eksponent for moderne norsk visepopkunst. Albumet oser av kvalitet, men det er ikke først og fremst «flinkt». Det er først og fremst varmt og personlig. Vi møter her en poet som evner å beskrive følelser og opplevelser vi alle kjenner oss igjen i. Tekstene virker å være skrevet rett ut av Marthes hjerte. Om de er selvopplevde eller ikke er ikke så viktig. Tekstene beskriver universelle følelser så jordnært, presist, godt og vakkert at uansett de treffer hjertet slikt at det gjør både godt og litt vondt. Vi føler oss sett, forstått, trøstet og oppmuntret.

Arrangementene og musiseringen er varm, ektefølt, leken og sofistikert. Tekstene forlenges, forsterkes og løfter frem fortolkningsdyp som svakere arrangementer ikke ville ha klart å formidle. Og som du synger, Marthe! Du er en teknisk dyktig sanger, men først og fremst er du en formidler som evner å få frem dybden i det du med stor kompositorisk tyngde har skrevet av musikk og tekst.

Samtid: Jonas Skaarud for «(forthwith a change came over the waters) and the serenity became less brilliant but more profound»

Årets vinnerverk i EDVARD-prisens kategorien samtid leder med tydelighet øret mot hvilke lydlige og musikalske idéer som skal spille seg ut. Komponisten har et usedvanlig godt grep om hvilke rammer disse idéene skal operere innenfor. Verket både etablerer seg og utvikles forsiktig i sin begynnelse med en uanstrengt letthet. Når denne musikken tar seg tid, så gjør den det med veltalende lydlig tålmodighet. De utvalgte virkemidlene opparbeider over tid en naturlig autoritet. Verkets egenart formes med stor sikkerhet. Mange gode verk nøyer seg med å skape en slik integritet, men i dette verket er dette en musikalsk situasjon som skal utvikles videre. Rammenes ytterkanter blir utforsket og musikken tar noen forbløffende vendinger. Noen sammenhenger eller innsikter er det bortimot umulig å se for seg eller oppdage selv, men de vil likevel begeistre når de blir forevist eller forklart. Uten at dette verkets identitet blir truet, henter komponisten frem denne typen sammenhenger og lar det oppstå noen nesten uforvarende forløsende øyeblikk. Når disse øyeblikkene også får forme verkets videre musikalske liv, løftes lytteopplevelsen til et nytt nivå. Jonas Skaarud har, for å si det med Hamsun  ”… en smule evne til å skue innover, skue langt”. Dette verket skuer utvilsomt innover i sitt velvalgte univers av lydsammensetninger, men det når også fram til noe som er langt bortenfor.

Populær: Sigrid Solbakk Raabe og Martin Sjølie for «Don’t Kill My Vibe»

“I throw myself from heights that used to scare me”, synger Sigrid Solbakk Raabe i “Don’t Kill My Vibe”, som hun har skrevet sammen med Martin Sjølie. Denne grunnleggende, nyvunne selvtilliten og en opplevelse av egen modning og livsviktig identitet utgjør kjernen i verket. Fortellerstemmen lar seg ikke lenger begrense av sine omgivelser. Det er et sterkt og personlig rop i «jeg»-form som trekker lytteren inn, og som vi tror finner dyp klangbunn kanskje særlig hos unge lyttere. Her møter de en stemme som gjenspeiler deres eget behov for å gjøre egne erfaringer og å få lov til å lete etter, finne fram til, og å forsvare det å være seg selv.

Både det melodiske, arrangementet og produksjonen tar tekstens kjerne inn i sin oppbygning. Det sparsommelige og ventende i versene kombineres med eksploderende og nesten hensynsløse refrenger. Her skal grensene sprenges, det selvstendige brytes fri! Og det er ingen tvil om at Raabe behersker det moderne popformatet til fulle når låtas tematikk skal gis full kraft. Leiet heves, den harmoniske aktiviteten øker, rytmiske elementer settes for alvor i spill og refrengets todelte struktur sys usedvanlig elegant sammen til en insisterende og ustoppelig helhet. En stor del av disse elementene er dessuten ikke uløselig knyttet til en storslått studio-produksjon. Denne låta beholder helt uanstrengt sin integritet og relevans i en dempet akustisk ramme. ”Don’t Kill My Vibe” er et rett og slett et eksempel på hvor fantastisk en poplåt kan være.

Sigrid Solbakk Raabe og Martin Sjølie hadde ikke anledning til å motta prisen i egen person, men Sigrid har sendt en videohilsen.

 

Om TONO:
TONO er et non-profit samvirkeforetak, stiftet i 1928, som eies og styres av sine medlemmer: Komponister, låtskrivere, tekstforfattere og musikkforlag.  TONO forvalter fremføringsrettigheter for musikkverk i Norge og innkasserer vederlag for offentlig fremføring av dem. TONO representerer i dag ca. 32 000 norske komponister, tekstforfattere og musikkforlag. Gjennom gjensidige representasjonsavtaler med tilsvarende selskaper i andre land forvalter TONO rettighetene til mer enn 2,5 millioner opphavere i det norske territoriet.  Som non-profit foretak overføres TONOs resultat videre til rettighetshaverne i  fremførte verker. TONO legger dermed til rette for bruk av musikk i samfunnet, samtidig som opphaverne gis et grunnlag for å kunne skape stadig nye musikkverk. For mer informasjon, besøk www.tono.no.

For mer informasjon:
Willy Martinsen, kommunikasjonssjef i TONO, [email protected], mob. 909 65 254

 

I dag er det 90 år siden TONO ble stiftet. Organisasjonen har kjempet for opphaveres rettigheter og levebrød siden 1928. – I 2017 opplevde TONO sin sterkeste økonomiske vekst noensinne, og fordelte 565 millioner kroner til rettighetshavere, forteller administrerende direktør, Cato Strøm.

Tekst: Kristian Dugstad

De ville ha lønn for strevet, de som startet TONO for 90 år siden i dag. Økt bevissthet om opphavsrett og åndsverk lå i tiden. Musikken tok en stadig større plass i samfunnet og genererte større inntekter, og skaperne ville naturligvis også ha sin del.

I 1928 tok Norsk komponistforening initiativ til en medlemsorganisasjon som skulle forvalte norske komponisters økonomiske rettigheter. 90 år senere representerer TONO 32 000 norske medlemmer og 2,5 millioner opphavere fra utlandet i det norske territoriet.

– TONO er et kollektivt forvaltningsselskap for alle som skaper musikk. Vår primære oppgave er å forvalte opphavernes musikk, både juridisk og økonomisk. Det er en oppgave vi er stolte av å ha hatt i 90 år, og som vi ser frem til å fortsette med i minst 90 år til, sier Cato Strøm, administrerende direktør i TONO.

Les mer om 90 år med TONO her

– Jeg klinger, jeg larmer

Navnet TONO ble skapt av organisasjonens første styreformann, komponist Arne Eggen. «Norske Tonediktere» ble forkortet til NOTO, men stavelsene ble stokket om til TONO for å få bedre klang. I et intervju med Dagbladet i 1953 la han også til at «Tono er god latin og betyr jeg klinger, jeg larmer og ljomer.»

Vi synes organisasjonen vår har et treffende navn. TONO er et samvirke, som eies og styres av sine medlemmer. Hver dag forvalter TONO de økonomiske rettighetene i verdensrepertoaret med ett mål for øye: Å sørge for rettferdig betaling til de som lager musikken vi alle hører på. Slik kan musikkskaperne fortsette å «klinge, larme og ljome» inn fremtiden.

90 år i musikkens tjeneste

I 1928 hadde TONO bruttoinntekter på kroner 17 992,13. I 2017 var det samme tallet 661 321 235.

– Det er umulig å sette en prislapp på musikkens betydning for mennesket. Den former livene våre, og skaper opplevelser, minner og følelser. Det som imidlertid er helt sikkert, er at skaperne trenger rimelig vederlag for arbeidet sitt, for å kunne fortsette. Pengene musikkskapere tjener i dag, er med på å finansiere musikken vi hører på i fremtiden, forteller Cato Strøm.

TONO markerer jubileet med en bursdagsfest for ansatte og samarbeidspartnere i kveld. Som en del av feiringen skal dessuten TONOs formidlerpris, EDVARD-prisen, deles ut. Også denne kan skilte med en rund bursdag, og feirer 20 år i år. Følge med på våre kanaler i sosiale medier i kveld for informasjon om vinnere.

Se de nominerte til Edvard-prisen

I år ville den folkekjære forfatteren André Bjerke fylt 100 år. Han har etterlatt seg en lang rekke betydningsfulle verk og satt spor i norsk litteraturhistorie. At han er registrert med flere enn 700 verk i TONO er nok imidlertid ukjent for mange.

Tekst: Kristian Dugstad. Foto øverst: Nasjonalbiblioteket

Lyriker, romanforfatter og oversetter – André Bjerke er fremdeles en ruvende skikkelse i norsk litteratur. Blant hans mest kjente verker er krimromanen «De dødes tjern», utgitt under pseudonymet Bernhard Borge, og diktet «Farao i furua».

Han var kjent for å skrive i bunden form med tradisjonell rim og rytme, og lyrikken blir ofte beskrevet som svært musikalsk. Da er det kanskje ikke så rart at han er registrert som tekstforfatter i flere enn 700 verk i TONO, hvor han selv ble medlem i 1973.

– Det ligger mye musikalitet i lyrikken til André, mener Tone Bjerke. Hun er et av André Bjerkes tre barn og arvinger. Noe av det han skrev i sin svært produktive karriere var ment for musikk, men det aller meste som er utgitt i musikksammenheng, er tonesettinger av lyrikken hans.

Som arving og forvalter av sin fars verker forteller hun at henvendelsene hun får flest av er nettopp fra artister, musikere og komponister som ønsker å bruke tekstene hans i sammenheng med musikk.

– Mange setter melodi til et dikt, som de ønsker å ha med på utgivelsene sine, blant egne låter. Andre utgir hele album med kun Andrés tekster.

 

En «musisk-kjemisk reaksjon»

Komponist Marcus Paus er en av de som har hatt god kontakt med Tone Bjerke. Den 30. november kommer hans nye plate En hellig, alminnelig lek – Sanger til dikt av André Bjerke.

– Jeg vokste opp med André Bjerkes tekster, men det var først i tenårene jeg virkelig oppdaget poesien hans. Det er en umiddelbar musikalitet i hans lyrikk som er helt uimotståelig.

Paus har komponert musikk til dikt av Bjerke de siste 20 årene, og nyutgivelsen består av både gamle og nye komposisjoner. Han beskriver André Bjerke som direkte formativ i sin utvikling som komponist.

– Jeg opplever at å jobbe med poesien hans i så mange år har hatt en varig effekt på hvordan jeg opererer som melodiker. Han har vært like viktig som for eksempel de komponistene jeg har latt meg påvirke av. Å lese Bjerke er rett og slett en «musisk-kjemisk» reaksjon. Det som bor av musikk i et menneske vil åpenbare seg gjennom diktene hans.

Neste generasjon

En annen veletablert artist og låtskriver som har lagt tid og krefter i André Bjerkes lyrikk er Karoline Krüger. I liket med Marcus Paus har hun komponert en lang rekke sanger til dikt av Bjerke. Albumet «De to stemmer» kom ut i 2004, mens «Labyrinter» ble sluppet tidligere i år. Alle tekstene på disse platene er lyrikk av André Bjerke. «De to stemmer» er et mer voksent materiale, mens «Labyrinter» er tonesatte barnedikt.

– En av Bjerkes kongstanker var at språket er noe mer enn bare direkte kommunikasjon. Det er rytme og instinkt. Rytmikken i diktene understreker budskapet og skaper nye dimensjoner, utover det som sies med rene ord. Dette skjønner barn helt av seg selv. André Bjerke skjønte det, og som voksen var han ganske alene om det.

I sammenheng med begge disse albumene har Karoline Krüger satt opp musikken som sceniske forestillinger. «Labyrinter» har hun turnert som en barneforestilling i store deler av 2018. Dermed bringer hun også Bjerkes arv videre til neste generasjon.

– Jeg kjenner på det at jeg videreformidler disse tekstene. Det er det som er så flott med slike prosjekter, at jeg, på mitt vis, kan være med på å gi Bjerkes lyrikk videre.

Renessanse

Det har vært mye blest rundt André Bjerke i forbindelse med 100-årsjubileet. Ifølge Tone Bjerke har det bare kommet flere og flere henvendelser fra musikere de siste årene.

– Det har skjedd mye etter hans død. Han har virkelig fått sin renessanse, og er mer i vinden enn noen gang.

Bjerke hadde en svært produktiv karriere og stor bredde, men den hyppige bruken i musikk er en ny dimensjon, tilført av andre. Dette synes Tone er flott, og det samme tror hun han ville ha syntes selv.

– Jeg tror min far ville satt stor pris på at tekstene hans blir brukt av så mange musikere. Han ville syntes det var utrolig hyggelig.

Det handler ikke om kvantitet. Musikkstrømmingens tidsalder har virkelig vært en renessanse for singelen. Én god og gjennomarbeidet låt kan være nok til å sette fart på en artistkarriere, og Finding Neo har tre.

Tekst: Kristian Dugstad. Foto øverst: Kristofer Ryde

«Don’t be nice» synger Andrea Ådland insisterende på gruppas siste utgivelse. En oppfordring tilhørerne på både Vill Vill Vest og Sørveiv valgte å overhøre. Det var lettere ekstatisk stemning da den unge duoen, med band, gjorde seg markert for et bransjetungt publikum på disse to festivalene tidligere i høst.

Finding Neo består av Andrea og Mathias Keilegavlen. To unge, lovende musikere som i løpet av kort tid har tatt steget fra Mathias’ gutterom og inn på den norske musikkbransjens radar.

– Vi ble kjent på Kongshaug Musikkgymnas. Vi gjorde noen cover-gigs sammen, og fant etter hvert ut at vi hadde nok felles interesser til fort å bli gode venner, forteller Mathias.

De delte dessuten en drøm om å leve av musikk. Sommeren 2017 begynte de å skrive låter sammen.

Hjemmelaget

Tre singler på Spotify. Det er foreløpig alt de har å vise til. Men det skal heller ikke mer til, for Finding Neo har blitt lagt merke til. Den tredje singelen «Don’t Be Nice» ble sluppet i slutten av august, og skaffet dem invitasjoner til blant annet de to ovennevnte festivalene.

– Låtskrivingen startet en gang vi var hjemme hos Mathias, og begynte med en skisse til det som ble vår første singel «Stuck». Skissen var klar på én dag. Da forstod vi at vi måtte lage mer musikk sammen, forteller Andrea.

Hun sier de to har blitt overrasket over hvor mye de klarer å gjøre på egenhånd. De har i all hovedsak spilt inn, mikset og mastret på Mathias’ soverom.

– Å produsere, mikse og mastre innspillinger har jeg lært selv ved prøving og feiling.

Skolerte musikere

Finding Neo bærer preg av den grundige musikalske skolering de to har vært gjennom. Mathias tror dette har vært en stor fordel dem.

– Når vi skriver låter merker jeg at jeg har hatt god nytte av musikkutdannelsen. Når jeg begynte å spille gitar lærte jeg akkorder og regler, og disse blir flere og flere gjennom skoleringen. Etter hvert kommer man dit at man kan nok til å kunne begynne å bryte reglene.

Et annet viktig aspekt ved skoleringen er bekjentskapene man skaffer seg. Både lærere og medelever har vært viktige støttespillere i oppstarten av bandet.

– Gjennom skolegangen har jeg møtt folk som har gitt oss veldig mye input. Dessuten har det sørget for at vi har møtt de riktige musikerne og dermed gjort det mulig å samle et band.

Endelig EP

For tiden tilbringer bandet mye tid i studio. De gjør seg ferdig med en EP de har jobbet med i store deler av 2018.

– I vår sa vi den skulle komme i sommer, og i sommer sa vi den skulle komme i høst. Men nå nærmer vi oss, og låtene skal mastres den 18. desember, forteller Mathias.

Mastringen skal foregå i Oslo, og det ferdige produktet skal etter planen være klart for slipp i februar 2019. I den forbindelse planlegger de en Norgesturné, med konserter i alle de store byene.

– Dessuten har vi fått Frifond-penger av BandOrg til å trykke opp utgivelsen på vinyl. Det blir veldig kult.

TONO-stipend

Våren 2018 fikk Andrea og Mathias Unge talenter-stipend fra TONO for å kunne videreutvikle Finding Neo. Dette har ifølge Andrea betydd mye for den unge duoen, som har med seg et band på seks når de spiller konserter.

Les mer om TONOs stipender

Steinar Fjeld er musikkforlegger med internasjonal hit-suksess og æresmedlemskap i foreningen Musikkforleggerne. Torgny Amdam har tatt en prat med ringreven i en ny episode av Lage Musikk.

Fjeld debuterte som visesanger i 1967, ble rockestjerne i Asia med Septimus på 70-tallet, og så programleder i NRK og manager for store norske artister på 80- og 90-tallet. Fra 200o har han imidlertid først og fremst være musikkforlegger – først som sjef for Warner/Chappells Oslo-kontor og deretter med Obel Music. I dag er han tilknyttet det nye forlaget Arctic Rights Management. I samtalen med Torgny deler Fjeld rikelig av sine erfaringer, og mange gode historier, fra sine 50 år i musikkbransjen.

Klikk her for å finne podkasten i iTunes!

Du kan også laste den ned som lydfil ved å klikke her.

Hør den gjerne også i Spotify:

Nesten alle norske innbyggere i alderen 12-65 år streamer nå musikk, men bare halvparten betaler for et abonnement. 38 prosent velger heller å streame gratis via tjenester som YouTube, gratisversjonen til Spotify eller Facebook. Samtidig øker betalingsviljen hos de aller yngste musikklytterne år for år. 

 Dette fremkommer i Polaris Nordic – Digital Music in the Nordics 2018, en årlig nordisk undersøkelse om digital musikkbruk utført av YouGov for de tre nordiske rettighetsorganisasjonene TONO (N), Koda (DK) og Teosto (FIN).

– Streaming er blitt normalen, og den digitale musikkøkonomien vokser. Halvparten av befolkningen betaler nå for musikkbruken sin hos en av streamingtjenestene, en økning på 2 prosentpoeng fra i fjor. Det er en positiv utvikling, sier administrerende direktør i TONO, Cato Strøm.

 Imidlertid er det bekymringsfullt at andelen som streamer gratis også øker – fra 33 prosent til 38 prosent.

– Streaming-økonomien generelt er fortsatt for dårlig for musikkskaperne, med noen få vinnere og en stor majoritet som får lite igjen. Gratistjenestene og gratisversjonene forsterker dette, og gjør det vanskelig for låtskrivere og komponister generelt å skape seg et anstendig levebrød, sier Strøm. 

Økende betalingsvilje hos de unge

En svært positiv trend i årets undersøkelse er den økende betalingsviljen hos de unge musikklytterne. Blant 12-17-åringene er det nå 70 prosent som oppgir at de har et betalt premiumabonnement. Dette er en økning på hele 4 prosentpoeng siden 2017.  Tilsvarende sier 71 prosent av 18-29-åringene at de benytter seg av en betalingstjeneste.

– Det betyr at det nå vokser opp unge generasjoner nordmenn som er vante med at musikk er noe man betaler for. Det gir håp for fremtiden, sier Strøm. 

YouTube og Facebook på gratistoppen – Spotify mest populære betalingstjeneste

Nesten 7 av 10 nordmenn streamer musikk eller musikkvideoer på YouTube. 58 prosent av nordmenn bruker Spotify, hvorav 71 prosent betaler for et abonnement og 31 prosent benytter gratisversjonen. 25 prosent streamer musikk eller musikkvideoer på Facebook.

– Streaming gjør musikk mer tilgjengelig enn før. Men muligheten for gratis musikklytting legger en demper på den generelle betalingsviljen for musikklytting. Og når så mange som 1 av 4 sier at de konsumerer musikk via Facebook er det på tide at Facebook begynner å dele en rimelig andel av inntektene med rettighetshaverne når musikk skaper inntekter for dem, sier Strøm.

I undersøkelsen sier 40 prosent av nordmenn at de synes det er rett og rimelig hvis Facebook også betaler samme beløp for musikkbruk til låtskrivere og artister som andre streamingtjenester gjør. Kun 12 prosent mener dette ikke er rimelig.

Dette er den norske musikklytteren 2018

• 88 prosent av nordmenn streamer musikk (både gratistjenester og betalte tjenester).
• Betalingsviljen øker noe og 50 prosent av nordmenn betaler nå for et abonnement hos en av streamingtjenestene. Dette er sammen med Sverige (51 prosent) den høyeste andelen i Norden.
• Flest nordmenn bosatt i Oslo/Akershus og Sørlandet (begge 55 %) betaler for å streame musikk.
• Studenter og nordmenn med inntekt over 700.000 kr betaler hyppigst for musikk.
• Spotify er den desidert mest populære streamingtjenesten (58 prosent) i Norge. Det er hele 7 prosentpoeng flere enn i 2017
• 71 prosent av Spotify-brukerne betaler for et abonnement. Blant 12-17-åringer betaler 83 prosent for Spotify.
• YouTube er den mest populære tjenesten for musikkstreaming. 69 prosent streamer musikk eller musikkvideoer på YouTube. Blant 12-17-åringene gjør 89 prosent dette.
• 25 prosent streamer musikk eller musikkvideoer på Facebook og 15 prosent deler låter, spillelister eller musikkvideoer på sosiale medier.
• Stadig færre kjøper musikk i form av nedlastinger digitalt og på CD eller vinyl. Men andelen som gjør dette er høyere i Norge enn i våre nordiske naboland.
• Musikkelskende nordmenn som et streamingabonnement streamer også mer på musikk enn de som ikke betaler – i gjennomsnitt 18,34 timer i uken mot 11,44 timer hos de som kun benytter seg av gratistjenester.
• Radio er fortsatt den viktigste kilden til å oppdage ny musikk blant de over 30 år. Hos de aller yngste (12-17 år) så oppdages ny musikk mest gjennom venner, en streamingtjeneste eller YouTube.

Les undersøkelsen her

Om undersøkelsen
Digital Music Services in the Nordics 2018 er bestilt av TONO og søsterselskapene KODA og Teosto. Det ble gjennomført intervjuer med i overkant av 1000 personer i alderen 15-65, samt foreldre av barn 12-14 år i hvert av de fire nordiske landende representert (Norge, Sverige, Danmark og Finland). Til sammen ble det gjennomført i overkant av 4000 intervjuer online.

Om TONO:
TONO er et non-profit samvirkeforetak, stiftet i 1928, som eies og styres av sine medlemmer: Komponister, tekstforfattere og musikkforlag.  TONO forvalter fremføringsrettigheter for musikkverk i Norge, og innkasserer vederlag for offentlig fremføring av dem. TONO representerer i dag mer enn 32 000 TONO-medlemmer, samt mer enn 2,5 millioner opphavere fra andre land i det norske territoriet gjennom gjensidighetsavtaler med søsterselskaper verden over. TONOs resultat til fordeling overføres videre til rettighetshavere i fremførte musikkverk. TONO legger til rette for bruk av musikk i samfunnet, samtidig som musikkskapere gis et grunnlag for å kunne skape stadig nye musikkverk. For mer info: www.tono.no

For mer informasjon:
Willy Martinsen, kommunikasjonssjef i TONO | mob. 909 65 254, | [email protected]