Inger Elise Mey og Tom Hugo Hermansen (foto: Willy Martinsen)
The Atlantic publiserte nylig databaser over millioner av verk brukt til å trene kunstig intelligens. Vi samlet TONOs styreleder Tom Hugo Hermansen og jurist og avdelingsdirektør i TONO, Inger Elise Mey, til en samtale om opphavsrett, teknologi og hva som står på spill for musikkskaperne.
/ 02/07/2026 / Willy MartinsenDa det amerikanske magasinet The Atlantic nylig publiserte databaser med millioner av verk brukt til å trene kunstig intelligens, kunne musikkskapere over hele verden søke opp egne verk i materialet. Blant dem var TONOs styreleder Tom Hugo Hermansen.
– Alle KEiiNO-verkene og mange av mine soloverk ligger der. Det er ikke overraskende. Vi får stadig tilsendt demoer fra låtskrivere som sier: «Jeg har laget en sang med Suno, den må jo passe for KEiiNO». Og så høres det ut som en KEiiNO-låt.
For opphavsrettsjurist og avdelingsdirektør for internasjonale relasjoner i TONO, Inger Elise Mey, er funnene en bekreftelse på noe «alle» visste, og som TONO har advart mot lenge.
– Saken bekrefter det vi har sagt lenge, at de store KI-modellene blir trent opp på norske musikkverk uten samtykke fra låtskriverne eller tillatelse fra TONO.
For TONO handler diskusjonen ikke om å stanse teknologiutvikling. Spørsmålet er hvordan teknologien utvikles, og hvem som får verdiene når musikk brukes til å bygge nye tjenester.
– Problemet er at store tech- og KI-selskaper tjener enorme summer på å utnytte våre medlemmers musikk uten at opphaverne får en krone igjen for bruken. Dette undergraver den fremtidige verdiskapingen for våre rettighetshavere hvis dette skal fortsette uten noen form for lisensiering eller vederlag, sier Mey.
Hermansen mener de fleste forstår godt hvorfor dette oppleves som problematisk for musikkskapere og rettighetshavere:
– Jeg opplever at det er urettferdig at pengene for disse tjenestene havner i lomma på noen store techgiganter som gjerne er eid av venture capital-selskaper, og ikke blir tilført fellesskapet. Det er klart at det er gøy å bruke sånne verktøy, og jeg er ikke mot at folk skal lage den rosa sangen til konfirmasjonen ved hjelp av KI. Utfordringen er at selskapene tilbyr tjenesten og beholder alle pengene selv. De deler ikke med rettighetshaverne.
– Hvis folk betaler 200 kroner i måneden for en sånn tjeneste, så tror jeg de fleste er enige i at de som har laget musikken tjenesten er bygget på skal få en del av verdiene.
TONO viser til analyser gjennomført av den internasjonale paraplyorganisasjonen CISAC.
– Det er avdekket et fremtidig inntektstap på nesten 30 prosent innen tre til fem år for våre opphavere og musikkskapere hvis denne virksomheten får fortsette uhindret, sier Mey.
Hermansen peker på at mengden KI-generert innhold allerede er enorm og bare øker.
– Deezer sier at rundt halvparten av det som lastes opp nå er KI-generert. Det vanner ut verdien av ekte tekst og musikk, fra mennesker som har investert tid og penger for at dette skal bli til. Man «flooder systemet» med «spam».
Et av de viktigste spørsmålene for TONO er hvordan opphavere skal kunne håndheve rettighetene sine dersom de ikke vet hvilke verk som brukes.
– Det er viktig å vite hva modellene faktisk er trent på. Er de trent på KEiiNO-verk, skal opphaverne i KEiiNO ha vederlag, sier Mey.
TONO har allerede utarbeidet lisensieringsprinsipper og vederlagsmodeller for selskaper som ønsker å bruke TONOs repertoar som treningsgrunnlag.
– Vi har utarbeidet nye lisensieringsprinsipper og vederlagsmodeller som vi kan tilby tjenester som ønsker å benytte vårt repertoar som treningsgrunnlag. Men det er vanskelig å få de store KI-selskapene til forhandlingsbordet. Vi ber derfor lovgiverne i EU og i Norge om å komme på banen med klare kjøreregler som sikrer opphavsretten.
Hermansen mener lisensiering må være neste steg.
– Norske opphaveres verk er brukt til å trene disse modellene. Da må rettighetshaverne få betalt. Det kan ikke være techgiganten som får inntektene.
Flere europeiske forvaltningsselskaper har allerede gått til søksmål mot KI-selskaper.
– TONO vurderer fortløpende om vi skal ta rettslige skritt, og vi følger nøye med på våre søsterselskaper i Tyskland og Danmark, som begge har saksøkt Suno for brudd på opphavsretten. Det faller en viktig dom i München i slutten av juli som vil være helt avgjørende for TONOs neste skritt her, sier Mey.
Hun understreker samtidig at TONO først og fremst ønsker løsninger som sikrer opphavernes rettigheter gjennom regelverk og lisensiering.
– Vi jobber mot EU og beslutningstakere i Norge for å forandre lovverket, slik at vi forhåpentligvis ikke trenger å gå til en kostbar rettssak. Vi kan ikke utelukke at vi skal ta rettslige skritt, men følger nå nøye med på våre søsterselskaper i Tyskland og Danmark, som begge har saksøkt Suno for brudd på opphavsretten. Det faller en viktig dom i München i slutten av juli som vil være viktig for å avgjøre TONOs neste skritt.
– Hva er det egentlig som gjør at disse tech-selskapene bare kjører på uten respekt for vanlig opphavsrett og lisensiering hos kollektive forvaltningsorganisasjoner?
– Det er ulike rettsregler i USA og Europa på opphavsrettsområdet. De store amerikanske KI-selskapene forsøker å gjemme seg bak en eldre doktrine om ‘fair use’ i USA. Denne regelen gjelder ikke i Europa. TONO ber nå EU om å vise styrke, slik at vi forhindrer at opphaverne våre blir utsatt for et system som fullstendig undergraver deres rettigheter, forklarer Mey.
Både Hermansen og Mey understreker at de ikke ønsker å stanse utviklingen av kunstig intelligens.
– Nei, vi skal ikke stå i veien for teknologisk utvikling, sier Hermansen. – Å kunne bruke verdibanken vi har til å skape nye verk er helt greit, så lenge den som har vært med å fremkalle det opprinnelige blir kreditert, har gitt samtykke og har en reell mulighet til å si nei.
Mey mener utfordringen for myndighetene er å finne balansen mellom innovasjon og vern av kultur.
– EU ønsker å legge til rette for innovasjon og utvikling, men forstår samtidig at de må verne om grunnleggende opphavsrettigheter til kunst og kultur. Det kan oppleves som en vanskelig spagat, men opphavsretten er selve nøkkelen til både innovasjon og videre utvikling. Å verne om kultur og konkurrere på teknologi er ingen motsetning. Det handler om å dele verdiskapingen litt mer rettferdig.
Relatert sak: