TONO har skrevet et leserinnlegg i Ballade, som svar til spørsmål reist av TONO-medlem Anders Odden. Les innlegget her.
/ 16/01/2026 / Willy Martinsen«Hvordan skal en forvaltningsorganisasjon kunne overprøve om en beat stammer fra en 19-åring eller er generert av en serverpark», spør Anders Odden i et innlegg i Ballade 6. januar.
Det er et godt spørsmål om en tematikk vi i TONO også bruker mye tid på.
TONO tillater registrering av verk der medlemmene bruker KI som et verktøy i den kreative prosessen. Det kan være alt fra å sparre med Claude om en formulering, sjekke om engelsken i en tekst flyter bedre for et amerikansk øre, eller å la Suno foreslå et refreng basert på et vers du har skrevet.
Mange av våre medlemmer jobber slik. Det gir nye ideer, sparer tid og kan bidra konstruktivt til den skapende innsatsen.
Generativ KI der du får tekst eller musikk uten at det ligger en menneskelig skapende innsats bak er noe helt annet.
Odden skriver at TONOs prinsipp om at 100 prosent KI-genererte verk ikke utløser vederlag er edelt. Det har et juridisk grunnlag. Opphavsrett kan kun gis til mennesker, ikke maskiner. Det er dette som ligger til grunn for TONOs praksis.
Oddens bekymring handler imidlertid om håndhevingen, hvordan dette skal fungere i praksis. Den bekymringen er helt legitim.
TONO er en medlemsorganisasjon. Medlemmenes verksregistreringer hos oss bygger på tillit. Det samme gjelder spørsmål om originalitet og plagiat. Når et verk registreres, er det opphaveren som erklærer at verket er eget. TONO forhåndskontrollerer ikke dette, på samme måte som vi ikke forhåndskontrollerer hvordan et verk er blitt til. Slik har det alltid vært, og slik fungerer det hos tilsvarende selskaper verden over.
Vi ber ikke om dokumentasjon i form av sangtekster, noter, akkordskjemaer eller lydfiler. Det vi trenger er tittel, varighet, hvem som har rettigheter i verket, og noen få tilleggspunkter, som bruk av samples eller KI.
Å registrere verk i TONO dreier seg om fordeling av økonomiske verdier, og om man bevisst oppgir feilinformasjon kan det få alvorlige konsekvenser.
Selv om systemet bygger på tillit, betyr ikke det at vi ikke har kontrollmekanismer. Det har vi, og det har også tilsvarende selskaper verden over, musikkforlag og systemleverandører av verksdatabaser.
Vi følger med på registreringene, gjør stikkprøver og tar kontakt når noe ser uvanlig ut, for eksempel ved svært høyt registreringstempo eller andre forhold som gir grunn til å spørre. CISAC, vår internasjonale paraplyorganisasjon, har også standarder for verksregistreringer som alle selskaper må følge.
TONO har en offensiv holdning til KI. Vi etablerte tidlig en KI-policy som gir medlemmene rammer for hvordan verk kan registreres når KI brukes som et verktøy i den kreative prosessen.
Samtidig er det tydelig avklart at man ikke får opphavsrett i teksten eller musikken i et verk dersom det er fullt ut generert av KI. I slike tilfeller skal dette markeres i verksregistreringen.
Sporbarhet, bedre metadata og krav til KI-tjenestene er viktige temaer for både kollektive forvaltningsselskaper, internasjonale paraplyorganisasjoner for skapere, for EU og for myndigheter i land verden over. Dette er diskusjoner TONO deltar i, sammen med søsterselskaper. Siden 2023 har vi gitt innspill både til norske myndigheter og direkte til EU om hvordan KI bør reguleres, særlig om at det ikke må gis vidtrekkende unntak fra opphavsretten når KI-modeller trenes på opphavsrettsbeskyttet materiale.
Musikkskaping har alltid vært i utvikling. Nye verktøy har gjennom historien påvirket både hvordan musikk skapes og hvordan den låter. KI er et nytt verktøy i denne utviklingen.
TONO må, og vil, ha et levende forhold til nye arbeidsformer og ny teknologi, samtidig som vi har et ansvar for trygg og ryddig forvaltning. Oddens spørsmål er derfor både relevante og viktige.
Vi mener at eksisterende tillitsbaserte løsning, med kontrollmekanismer, fungerer godt. Vi er opptatte av sikkerhet og trygg forvaltning. Det betyr at vi skal ha et våkent blikk for å sørge for at vi har best mulig systemer og ordninger.