Statssekretær Trude Storheim (AP) i kultur- og likestillingsdepartementet og adm.dir i TONO Karl Vestli på markeringen «Vi er musikklandet». Arrangementet ble avholdt fredag 14. november, der et samlet musikkliv leverte sine innspill til regjeringen. (Foto: Tobias Myklebust Fjeldheim)
TONOs innspill til NOU 2025:7
Hva bør regjeringen gjøre for å få musikkfeltet til å blomstre, som både kultur og næring? TONO tar opp temaer som KI, opphavsrett, moms, samisk musikk og Det norske komponistfond i sitt innspill til utredningen «Musikklandet».
/ 18/11/2025 / Willy MartinsenDen offentlige utredningen Musikklandet tegner et brdt og rikt bilde av det norske musikkfeltet, og foreslår tiltak for å styre området. TONO støtter hovedlinjene i utredningen, men peker likevel på en rekke saker som er avgjørende for å sikre gode vilkår for musikkskaperne, til det beste for næringen som helhet.
– Musikkskaperne er med sine musikkverk den grunnleggende bidragsyteren til hele næringen. Det må tas grep for å styrke musikkskapernes posisjon og skape gode næringsvilkår. Her er regulering av KI, en sterk opphavsrett, gode rammer for kollektiv forvaltning av musikkrettigheter og utredning av moms på musikkfeltet blant de sentrale temaene vi tar opp i innspillet, sier administrerende direktør i TONO, Karl Vestli.
TONO peker i sitt innspill på at KI dramatisk endrer hvordan musikk brukes og verdsettes. Når KI-selskaper trener sine modeller på opphavsrettsbeskyttet musikk uten samtykke, svekkes grunnlaget for norsk musikkøkonomi. TONO anbefaler derfor en nasjonal politikk for KI og åndsverk som bygger på tre prinsipper: samtykke før bruk, betaling ved utnyttelse og åpenhet om hva som brukes.
Vekst i musikknæringen må bygge på et solid fundament gjennom at rettigheter forblir, og forvaltes kollektivt, i Norge. Det må derfor skapes rammebetingelser som gjør det lønnsomt å skape og drive virksomhet her. TONO støtter derfor Musikklandet-utvalgets forslag om å utrede merverdiavgiften på musikkfeltet. TONO mener en lav, eller nullsats, vil styrke profesjonalisering og vekst i bransjen, til det beste for hele musikkfeltet.
Videre understreker TONO at vi ønsker en videreføring av Det norske komponistfond, men at vi ønsker en dialog om fondets finansiering. I dag kommer pengene fra et trekk på 2 prosent av TONOs inntekter. Samtidig brytes loven gjennom at utenlandske aktører lisensierer enkelte konserter selv uten at de betaler til fondet, uten konsekvenser fra myndighetene.
TONO peker også på flere andre viktige elementer for å styrke musikknæringen. Dette omfatter tydeligere lisensansvar for spillplattformer, for å sikre opphavere betalt når musikken deres brukes i spill og strømmetjenester. Videre understrekes behovet for gode offentlige støtteordninger til konsertarrangører, samt at TONO støtter Musikklandets forslag om å etablere et statlig fond for samisk musikk og joik, og foreslår at rettighetsvernet for tradisjonelle uttrykk forankres i lovverket. TONO støtter også etablering av en statlig kompensasjonsordning for andre tradisjonelle musikkuttrykk.
Les TONOs innspill til NOU 2025:7 «Musikklandet» (PDF)
Les også tidligere innspill denne høsten:
TONOs innspill til KI-forordningen (30. oktober 2025)
TONOs innspill til kulturkomiteen om statsbudsjettet 2026 (28. oktober 2025)
TONOs innspill til næringskomiteen om statsbudsjettet 2026 (21. oktober 2025)