Foto: iStock

TONO ber om ordrett implementering av viktig direktiv

I 2019 vedtok EU at techselskaper må ta ansvar for brukeropplastet innhold på sine nettsteder. Nå skal direktivet bli en del av norsk lov.

Multinasjonale teknologigiganter som Google og Facebook tjener milliarder på musikkinnhold på sine plattformer, men har lenge nektet å ta ansvar for alt det som brukerne deres laster opp av rettighetsbeskyttet innhold på plattformer som YouTube. Problematikken, som har blitt døpt verdigapet, har oppstått som følge av et smutthull i EUs lovverk.

For to år siden vedtok EU et nytt opphavsrettsdirektiv. Avgjørelsen kom etter en langvarig kamp mellom teknologiselskapene og skaperne, og hadde blant annet som mål å tette verdigapet.

Nå skal dette implementeres i norsk lov.

Inger Elise Mey, avdelingsdirektør for avdelingen Online Media i TONO. Foto: Caroline Roka.

– Så ordrett som mulig

Det var en seier for opphavsretten da EU-parlamentet den 26. mars 2019 vedtok det nye digitalmarkedsdirektivet. En lang og hard kamp var vunnet.

Veien fra vedtak til virkelighet er imidlertid en møysommelig prosess som foregår i hvert enkelt land. Som en del av det forberedende har kulturdepartementet bedt berørte parter om innspill til lovverket.

– Direktivteksten er nøye gjennomarbeidet for å sikre en løsning som balanserer interessene til brukere og rettighetshavere. Målet er nettopp å styrke rettighetshavernes posisjon overfor det store tjenestene. Derfor må departementet implementere teksten så ordrett som mulig, sier Inger Elise Mey, avdelingsdirektør for avdelingen Online Media i TONO.

Mey har representert TONO i internasjonalt juridisk arbeid i en årrekke, og har jobbet aktivt med innspillet til departementet.

Les TONOs innspill her.

I tråd med RiksTV-dom

I tillegg til digitalmarkedsdirektivet, skal også nett- og videresendingsdirektivet implementeres i norsk lov. Kulturdepartementet har også bedt om innspill til dette.

Direktivet har som mål å endelig fastslå at aktører som videresender TV-innhold med musikk, selv må lisensiere sin bruk som ikke dekkes av kringkasters lisens.

I innspillet understreker TONO at dersom to aktører utnytter musikkrettigheter, er det rimelig at vederlaget reflekterer den reelle verdien av omsetningen. Det gir ingen kommersiell mening at det bare skal betales for den enes utnyttelse.

I 2012 tok TONO ut søksmål mot RiksTV etter en langvarig tvist om dette. I 2018 ga en enstemmig Høyesterett TONO fullt medhold i saken, og bekreftet med dette TONOs forståelse av lovverket var korrekt.