TONO følger loven

Innføringen av ny avregningsmodell i TONO har skapt uro og reaksjoner. Når inntektsgrunnlaget til opphaverne berøres, er det legitimt å stille spørsmål, også kritiske. Vi har hatt en nødvendig prosess, men forstår likevel at noen synes at det har tatt lang tid.

 / 27/01/2026 /

Følg loven, sier artistmanagere til TONO i VG. Vi understreker at det gjør vi. Som forvalter av opphavsrettsinntekter har TONO lang historie med å leve tett på lovverket. Utviklingen av ny avregningsmodell er et godt eksempel på det.

Ny avregningsmodell del av en større transformasjon av TONO

TONO har over en lengre periode gjort omfattende endringer i hele virksomheten. Endringene springer ikke bare ut av en lovendring, men fordi vi opererer i en bransje i rask transformasjon. Musikkmarkedet er globalt, konkurransen er sterkere, og medlemmer og internasjonale samarbeidspartnere stiller nye krav til presisjon, transparens og etterprøvbarhet.

Den teknologiske utviklingen endrer hvordan musikk skapes og brukes, og hvordan rettigheter forvaltes i et internasjonalt marked. Over flere år har vi derfor gått over hele TONOs praksis fra topp til bunn: lisenser og tariffer, systemer, regler og prosesser, hvem vi samarbeider med – kort sagt alle deler av arbeidet med lisensiering, forvaltning og utbetaling av vederlag. Dette arbeidet er ennå ikke ferdig.

En så omfattende prosess er kompleks. Det gjelder også arbeidet med nye avregningsregler. Det har tatt tid, selv om vi vet at tempo og kommunikasjon også er del av å bygge tillit. I forvaltning av milliardverdier, tett på lov- og regelverk, må endringer være gjennomarbeidet. Det krever juridiske vurderinger, utvikling av prinsipper og en ny modell for avregning basert på disse. Vi må vurdere hva som er teknisk og praktisk mulig, og utvikle nye tekniske systemer, prosesser og rutiner. Som en medlemsstyrt organisasjon må dessuten også avregningsprinsippene forankres i medlemsdemokratiet med nødvendige årsmøtevedtak.

Et veiskille i TONOs historie

Den nye avregningsmodellen er et veiskille i TONOs historie. Det har tidligere ikke eksistert et like tydelig lovverk for hvordan vederlag skal fordeles. TONO har alltid avregnet penger grundig og etter gjeldende lovverk, men modellen innebærer en endring i hvordan vi forvalter rettigheter på vegne av fellesskapet.

Som kollektiv forvaltningsorganisasjon, der musikkskapere på tvers av alle sjangre står sammen i et fellesskap, har TONO tidligere hatt større handlingsrom for å gjøre fordelingsgrep for å ivareta mangfoldet.

Cafeer, butikker og så videre TONO-rapporterer ikke hva de spiller. TONO har derfor lenge utbetalt penger fra bakgrunnsmusikk ut fra pålitelige rapporter fra NRK og konserter. Det ga i mange år det man kan kalle en rimelig presisjon i utbetalingene til aktuell musikk fra år til år.

Forenklet kan man si at rundt 50 prosent av pengene vi har utbetalt for konserter og 20 prosent av pengene for NRK-spillinger har kommet fra TONOs inntekter fra områder uten rapporter, i hovedsak bakgrunnsmusikk.

Dette har imidlertid ikke vært spesifisert i utbetalingene, noe som har skapt usikkerhet og uro hos noen medlemmer. Det kommer til uttrykk i VG-saken gjennom at manglende informasjon fra TONO gjør at en låtskriver feilaktig tror hen kun har tjent 150 TONO-kroner fra bakgrunnsmusikk for en verdenshit. Derfor jobber vi med en ny medlemsportal som vil gi detaljert informasjon om hva man får penger for.

VG omtaler også vår tidligere urfremføringsordning og en konsertpulje for smal musikk. Dette var i mange år velfungerende og gode ordninger som også gjorde det mulig å oppfylle det kulturpolitiske mandatet medlemmene har gitt TONO. Det er lett å tenke etter å ha lest VG-saken at slike ordninger i seg selv ikke er lov. Det stemmer ikke, og det er fortsatt lov. Men de kan ikke finansieres slik de ble tidligere.

Har ikke TONO forholdt seg reelt til rettighetshavernes bekymringer?

I prosessvarselet som omtales i VG, hevdes det at TONO ikke har forholdt seg reelt til artistenes bekymringer.

Tvert om. TONO har 45 000 medlemmer innen hele spekteret, fra hitlåtskrivere med internasjonal suksess til de som skriver musikk for korps. Organisasjonen eies og styres av medlemmene. Vi lytter daglig til våre medlemmers meninger og erfaringer. Ofte er de motstridende, det betyr ikke at vi ikke tar alle på alvor. Medlemmenes meninger står alltid sentralt i arbeidet vårt.

Den nye avregningsmodellen gir et mer direkte forhold mellom bruk av verk og hvem som får vederlagene. Med noen få unntak betyr dette at de fleste av TONOs medlemmer vil få lavere utbetalinger enn tidligere, samtidig som mer penger flyttes ut av landet. Dette er en direkte følge av at det fremføres mye utenlandsk musikk i Norge.

Ulovlig sen innføring?

Å gjennomføre grunnleggende endringer i en stor organisasjon som TONO, parallelt med annet grunnleggende utviklingsarbeid som henger gjensidig sammen, har en stor kompleksitet. TONO forvalter milliardverdier på vegne av 45 000 norske opphavere og musikkforlag, og på vegne av millioner fra andre land.

Endringer kan derfor ikke gjøres “over natten” uten risiko for nye skjevheter. Vi har derfor hatt en nødvendig og ansvarlig prosess for å sikre en nøyaktig, bærekraftig og tillitsvekkende fordeling som gjenspeiler moderne rettighetsforvaltning, der presisjon i utbetalingene er sentralt. Vi har fulgt juridiske råd underveis slik at vi i dag står på trygg grunn.

Vi opplever at de som nå kritiserer oss i VG likevel støtter dagens avregningsmodell. Den har blitt som den er nettopp fordi vi har hatt en ansvarlig og god prosess. Vi forstår likevel at dette kan oppleves som lang tid sett utenfra. I etterpåklokskapens lys ser vi at vi burde ha kommunisert dette bedre underveis. Det tar vi ansvar for å rette opp.

I siste setning ble «dette» oppdatert til «det» 27. januar kl 12.38 for økt språklig klarhet.