(Foto: Kristian Dugstad/TONO)
TONO har nylig levert to innspill til norske myndigheter om kunstig intelligens og opphavsrett. – Vårt hovedbudskap er at musikkskapere må ha kontroll over sine verk, få betalt når musikken deres bidrar til verdiskaping, og å kunne håndheve rettighetene i møte med kunstig intelligens, sier Inger Elise Mey i TONO.
/ 14/10/2026 / Willy MartinsenStortinget skal behandle Prop.41 LS om gjennomføring av deler av EUs digitalmarkedsdirektiv i norsk rett. Samtidig har SV kommet med et representantforslag om et sterkere vern av opphavsrett i møte med kunstig intelligens.
TONO har levert inn innspill til begge disse, ført i pennen av TONOs avdelingsdirektør for internasjonale forhold, Inger Elise Mey.
– Kunstig intelligens-tjenester utvikles nå på kunstnernes bekostning, ikke som et sunt partnerskap til fordel for begge parter. Dette må det bli slutt på. Det må komme tydelige regler som fastslår klokkeklart at teknologiselskaper skal respektere opphavsretten. De skal spørre om tillatelse, kunstnerne må ha en reell rett til å si nei, og KI-selskapene skal betale for seg, fastslår Inger Elise Mey.
Utviklingen av generativ kunstig intelligens betyr at samfunnet står i en teknologisk revolusjon.
– Det er nå det skjer. De reglene som etableres nå, gode eller dårlige, får enorme konsekvenser for hvordan samfunnet skal forholde seg til den nye teknologien i lang tid fremover. Det er derfor absolutt avgjørende at både europeiske og norske myndigheter etablerer regler som skaper en reell balanse mellom teknologiselskapene og kunstnerne, sier Mey.
Et av TONOs hovedpunkter i begge innspillene er at KI-selskapene må begynne å informere om hvilke verk de har forsynt seg av i treningen av KI-modellene.
– Vi har ikke innsyn i dette per i dag. Det gjør det umulig for rettighetshaverne å vite om musikken deres er brukt eller ikke. Det gjør det dermed også i praksis umulig for TONO å vite om KI-selskaper trenger en TONO-lisens. KI-selskapene må tvinges til å vise kortene sine. Åpenhet er en grunnleggende forutsetning for at opphavsrett skal fungere i praksis.
Derfor krever TONO at myndighetene skal utrede løsninger som gir TONO, på vegne av medlemmene, mulighet til å identifisere hvilke verk som er brukt i KI-trening.
TONO argumenterer også for at all bruk av musikk til trening av KI skal være basert på samtykke, i praksis kollektiv lisensiering gjennom TONO, norske musikkskaperes selveide forvaltningsselskap.
– Kollektiv lisensiering sikrer rimelig vederlag til både de mest suksessrike og de smalere låtskriverne, komponistene og sangtekstforfatterne. Vi er positive til teknologiutvikling, men den må foregå innenfor rammene av opphavsretten og etablerte ordninger, sier hun.
TONO peker i innspillet til prop. 41 LS på de foreslåtte reglene om tekst- og datautvinning.
– Det er uklart om bestemmelsene er egnet for generativ KI. Vi advarer mot løsninger som gjør det umulig for rettighetshaverne å reservere musikken sin mot KI-trening. Vi trenger vern som er mulig å utøve og det må finnes løsninger som faktisk fungerer, sier Mey.