Direktør for internasjonale relasjoner i TONO, Inger Elise Mey, er ikke imponert over familie- og kulturkomiteens innspill til hvordan EUs digitalmarkedsdirektiv bør gjennomføres i norsk lov. – Det er ikke godt nok. De har latt en unik mulighet til å beskytte norske kunstnere og rettighetshavere i møte med KI-selskaper gå fra seg, sier hun. (Foto: Kristian Dugstad/TONO)
Kulturkomiteen forstår at musikkskaperne er bekymret for KI-selskapene. Likevel vil flertallet vedta reglene om KI-trening nøyaktig slik regjeringen foreslo.
/ 14/11/2026 / Willy MartinsenDenne uken la familie- og kulturkomiteen frem innstillingen sin om endringene i åndsverkloven, som skal gjennomføre EUs digitalmarkedsdirektiv (DSM-direktivet) i norsk lov. Komiteen behandlet samtidig et representantforslag fra SV om å styrke opphavsretten i møte med kunstig intelligens. Flertallet i komiteen viser forståelse for bekymringene rundt KI-trening, men ønsker likevel å innføre de omstridte reglene om tekst- og datautvinning uten endringer.
– Det er ikke godt nok. Komiteen har latt en unik mulighet gå fra seg til å ta stilling for norsk kultur, norske kunstnere og en viktig del av norsk økonomi, sier Inger Elise Mey, direktør for internasjonale saker i TONO.
Stortinget skal behandle saken torsdag 19. november.
DSM-direktivet ble vedtatt i 2019, før tjenester som ChatGPT og Suno fantes. Reglene om tekst- og datautvinning ble laget for maskinell analyse av store datamengder, ikke med tanke på trening av generativ KI. Nå kan de samme reglene gi KI-selskapene rett til å trene modellene sine på musikk uten å be om lov og uten å betale. Musikkskaperne må selv reservere seg for å stoppe det.
TONO har advart mot nettopp dette i flere høringsinnspill.
– Vi vet mye mer om KI i dag enn i 2019. Vi vet at musikkskaperne kan tape mye penger. Da forventer vi at Stortinget i det minste finner ut hvilket handlingsrom Norge har, sier Mey.
Flertallet mener at å utsette reglene vil bryte med EØS-avtalen, og at endringer må komme fra EU senere.
– Vi vet godt at Norge ikke kan regulere seg bort fra EØS-forpliktelsene. Men man kan ikke slå fast at reglene er problematiske og så overlate løsningen til Brussel. Det er å fraskrive seg ansvaret, sier Mey.
I mars ba Europaparlamentet med stort flertall om strengere regler for KI og opphavsrett, med krav om åpenhet, lisensordninger og betaling til rettighetshaverne.
TONO vil ikke stanse hele direktivet, for det styrker også opphavernes stilling på flere områder. Kritikken gjelder artikkel 3 og 4, som er unntakene for tekst- og datautvinning.
TONO mener lisensiering er løsningen. Gjennom TONO kan KI-selskapene få lovlig tilgang til store mengder musikk, og musikkskaperne får betalt.
Komiteen peker selv på avtalelisens som en mulighet. Men det hjelper lite hvis loven samtidig lar selskapene bruke musikken uten å klarere rettighetene, mener TONO.
– Vi er ikke mot kunstig intelligens, men de som lager musikken teknologien lever av, må få sin del av verdiene. Samtykke, åpenhet og betaling må være utgangspunktet, ikke noe musikkskaperne må slåss for i etterkant, sier Mey.
TONO vil fortsette kampen for musikkskapernes rettigheter, både i Norge og sammen med søsterorganisasjoner i Europa og resten av verden.