– Den mest interessante perioden er alltid nå

Morten Abel har levert kvalitetslåter siden 1981, men ”den mest interessante perioden er alltid nå”, sier han i vårt intervju, som sneier innom alt fra  låtskriving til hvorfor han er optimistisk på bransjens vegne, og til hva han selv hører på.

Tekst: Kai Lofthus

 De fleste vet hva slags musikk som kommer ut av Morten Abel, men hva er det som går inn i det kreative maskineriet til denne allsidige sjangerkunstneren? Vi har snakket med ham, og en av hans samarbeidspartnere, Arne Hovda, om låtskriving. Morten har også laget en spilleliste, eksklusivt for dere som leser denne saken. Konklusjon: Abel er en evig nysgjerrig musikkfan.

Internasjonalt kaliber

Da Mods-plata “Revansj” ble utgitt på Audun Tyldens Desperado Records-etikett i 1981, hadde Morten Abel Knutsen akkurat fått stemmerett. Likevel, den særpregede stemmen hans – både som vokalist og tekstforfatter – vitnet om en mer moden sjel enn mange andre 18-åringer.

For å understreke det enda tydeligere: Allerede to år tidligere hadde han skrevet klassikeren der de som han i det nylig sendte NRK-programmet ”Låtskriver´n” kalte “indianere, fargerike løse fugler og fritidsfolk” ved torgtrappene i Stavanger, ble spunnet sammen til den sympatiske rollefiguren “Tore Tang”.

Albumet, som består av 11 (og ikke ett dårlig) spor, fanget tidsånden. Samtidig viste tekstene seg å være tidløse, og fungerte som et lydspor for flere fremtidige ungdomsgenerasjoners tanker og følelser (denne skribenten ble truffet av albumet på en folkehøyskole på Karmøy på slutten av 80-tallet og ble aldri den samme igjen).

Etter at Mods ble oppløst viste Abel en formidabel progresjon. I midten av 20-årene tok han raskt en posisjon som en opphavsmann og utøver av internasjonalt kaliber i  the September When. Etter grønsjen og alternativ rock begynte å prege markedet fra begynnelsen av 90-tallet beveget han seg videre med Peltz i 1994. Så i 1997 startet solokarrieren, som ennå ikke viser tegn til å dabbe av. Skuespiller i filmer og teaterforestillinger har han også vært, og skrevet en roman og musikk til film, teater og en musikal.

Optimistisk på bransjens vegne

Med alt Abel vet om musikerlivet, markedet og bransjen i dag, ville han ha forsøkt seg på nytt hvis han var tenåring i dag?

– Absolutt, svarer han uten å nøle. – Da jeg startet opp var det ingen som drømte om at det skulle bli noe mer enn en ungdomshobby. Alle tenkte at det enten måtte bli militæret eller utdanning. Det var ingen som trodde at man skulle drive med musikk i voksen alder. Det lå ingen stor planlegging bak det. Det var veldig spontane greier, og veldig for egen del. Det som skjer i bransjen har ikke noe negativt å si for rekrutteringen. Selv om alt er blitt veldig annerledes; artistene lider og plateselskapene vokser, vil det skru seg til i løpet av noen år, og alle vil få betalt.

Abel1__600
Abel fremstår som en ekte musikkfan med abonnementer på Spotify og Wimp, et aktivt kundeforhold med iTunes, regelmessig lesning av blader som Q og Mojo, og han sier han “synes det er stas” når han hører ny musikk fra band som Elbow og War on Drugs. På Facebook-siden hans lister han opp musikere som T.Rex, The Rolling Stones, Cockney Rebel, Bob Dylan, Jimmy Page, Keith Jarrett, Miles Davis, Pharoah Sanders, Jane´s Addiction, the Stone Roses, the Libertines og Dr. Dre blant de som har innflytelse på ham.

Rendyrker det gammeldagse låtskriveriet

Arne Hovda, som samarbeider mye med Morten Abel, bekrefter inntrykket av ham som en som liker å utvikle seg:

– Det er en viss utålmodighet som preger ham, og det resulterer i en effektiv skriveprosess. Han bestemmer seg fort om en idé har livets rett. Det skjerper sansene, og blir en spennende prosess hvor mange ting prøves ut, forteller han.

Med en så eklektisk musikksmak kunne han enkelt ha tatt av i produksjonen av det seneste albumet “I fullt alvor”, som ble utgitt på egen etikett – Commercial Animal, drevet i samarbeid med Espen Yung Svendsen – via Warner Music tidligere i år.

Men, som han fortalte til Tor Andersen i NRK-programmet Låtskriver´n: Han ville utvikle seg igjen.

– Jeg begynte å skrive på den gamle måten, og det var veldig befriende – å gjøre det med ett instrument, at melodien og låten står seg sjøl. Du kan sitte på et nachspiel, eller her, eller hvor som helst, og spille låten, og er ikke avhengig av produksjonen som følger med for at låten skal fungere, sa han i intervjuet. På hans norskspråklige solodebut jobbet han tett med Hovda og Odd Nordstoga. Han røper at det snart kommer mer.

Morten Abel og Arne Hovda. (Foto: Privat, sjølfie)
Morten Abel og Arne Hovda. (Foto: Privat, sjølfie)
Nytt rytmisk, groovy album planlagt for 2016

Med eget studio, Elektrolüd, med Børge Fjordheim, basert på Tou Scene i Stavanger, kan han være så produktiv han bare vil.

– Jeg kommer til å gjøre noe tilsvarende som “I fullt alvor” på den nye plata. Den skal være organisk, men det blir mer rytme og groove. Jeg håper vi kan spille inn låter i løpet av året. Det tar alltid mer tid enn man tror, sier han, og legger til at han håper den nye plata kan komme allerede våren 2016.

Hovda utdyper mer om samarbeidet:

– Morten og jeg har skrevet låter sammen i noen år nå. Som alle moderne menn bryter vi opp skrivingen med yoga og fjellturer, noe som gir en ekstra dimensjon til arbeidet, og eventuelt utsetter arbeidet litt! Morten er en fontene av kreativitet, og har  en usedvanlig evne til å komme opp med iørefallende melodier. Vår prosess starter gjerne med at jeg spiller en akkordrekke. Morten kan da finne opp en melodi som i enkelte tilfeller ender opp som en hel, ferdig sang. Han vil også huske nøyaktig hva han sang etterpå. Han er svært musikalsk, og klarer å jobbe på tvers av de fleste sjangere. Hans kreative evner og lange erfaring gjør at han klarer gang på gang å fange publikum, enten i form av låtene som fenger eller som liveartist som griper scenen med hjertet utpå, den evige sirkusartist.

Morten sier selv om låtskriving at “… det er som å spikke på en kubbe. Du kommer godt i gang, spikker ferdig og blir fornøyd”.

Og de 12-14 låtene som kommer ut av studio er han som regel alltid fornøyd med.

– Den mest interessante perioden er alltid nå, avslutter han.


Morten Abels spilleliste

Ettersom Abel så åpenbart er en musikkfan, spurte vi om han kunne lage en spilleliste for dere leserne. Her er titler og artister. Spillelista lager du best selv – på foretrukken streamingtjeneste eller opptakskassett.

Lippy Kids – Elbow
Can`t Stand Me Now – The Libertines
Under the Pressure – War On Drugs
From Eden – Hozier
Afternoon –  Baxter Dury
Giant – Django Django
Polk Salad Annie – Tony Joe White
Matadjem Yinmixan – Tinariwen
Golden Brown – The Stranglers
The Riffle Spiral – The Shins
Lovesick – Lindstrøm

EDVARD-prisen til Thea Hjelmeland

(Oslo, 23. Oktober 2015) Thea Hjelmeland er vinner av EDVARD-prisen 2015 i kategorien ”Årets utfordrer” for utgivelsen ”Solar Plexus”.

TONO har siden 1998 delt ut EDVARD-prisen årlig til komponister, låtskrivere og tekstforfattere som i særlig stor grad har utmerket seg det foregående året. Thea Hjelmeland er en av de som skapte musikk av særdeles høy kunstnerisk kvalitet i 2015, og derfor er hun nå tildelt EDVARD-prisen i kategorien ”Årets utfordrer” for albumet Solar Plexus. Prisen består av et trofé i stein utformet av kunstner Bruno Oldani, et diplom og kr 50 000,-

– Målløs!

Hjelmeland fikk tildelt prisen under sin konsert på Parkteateret Scene i Oslo i går kveld av fjorårets vinner av samme kategori, Hilde Marie Kjersem. Hjelmeland sier prisen betyr mye:

– Dette var en vanvittig overraskelse. Jeg er så rørt og takknemlig. Det betyr veldig mye å få en slik anerkjenning. Jeg er målløs, sier hun.

Hilde Marie Kjersem vant EDVARD-prisen i kategorien "Årets Utfordrer" i fjor, og delte ut prisen i samme kategori til Thea Hjelmeland på vegne av juryen.
Hilde Marie Kjersem vant EDVARD-prisen i kategorien «Årets Utfordrer» i fjor, og delte ut prisen i samme kategori til Thea Hjelmeland på vegne av juryen.
Juryens begrunnelse

«Med sin andre soloplate befester Thea Hjelmeland seg som en av landets mest spennende låtskrivere. Det er langt og lenge mellom så smakfull og kompetent sjanger- og språkblanding som vi opplever på Solar Plexus. Låtene er hver for seg sterke og formidlende, men det er i den røde tråden og helheten denne utgivelsen virkelig skinner.

Hovedtemaene på utgivelsen er sorg og tap, og gjennom tekstene gir Hjelmeland vare, vonde, varme og voldsomme perspektiver på hvordan en personlig tragedie kan utfolde seg. Musikalsk blir popsjangeren kontinuerlig utfordret av elektroniske elementer, folk, rock, verdensmusikk og mer. 

Styrken i albumet ligger likevel i hvordan tekst og musikk utfyller hverandre. Gjennom det til dels håpløst mørke og følelsesmessig kaotiske er det en imponerende kontroll og lekenhet i låtene og albumet som helhet. Det blir aldri forutsigbart og åpenbart, men forblir i en innfløkt men behersket miks av røff eleganse og sofistikert ustyrlighet. Dette forsterkes ytterligere av Hjelmelands vokal som smakfullt beveger seg mellom det myke og forsiktige til det kraftige og insisterende. ”

Thea live_2
Fra Thea Hjelmelands konsert på Parkteateret Scene i går kveld.

EDVARD-juryen har i 2015 bestått av komponistene Nils Henrik Asheim (juryleder), Arvid Wam Solvang, Marte Heggelund, Rita Engedalen, Terese Birkeland Ulvo, samt musikkforlegger Jan Stefan Bengtsson.


Edvardprisen
er oppkalt etter Edvard Grieg, og er en pris TONO har delt ut årlig siden 1998. Prisen tildeles opphavspersoner som har skapt musikkverk og tekster til musikk av høy kunstnerisk kvalitet. TONO ønsker med prisen å øke oppmerksomheten rundt norske komponister og tekstforfattere, og å øke nordmenns forståelse for og kjennskap til nyskrevet norsk musikk. Prisvinnerens musikk eller tekst må være urfremført eller utgitt foregående år, men det legges også vekt på opphavspersonens øvrige produksjon.

 

Om TONO:
TONO er et non-profit samvirkeforetak, stiftet i 1928, som eies og styres av sine medlemmer: Komponister, låtskrivere, tekstforfattere og musikkforlag.  TONO forvalter fremføringsrettigheter for musikkverk i Norge og innkasserer vederlag for offentlig fremføring av dem. TONO representerer i dag nærmere 27 000 norske komponister, tekstforfattere og musikkforlag. Gjennom gjensidige representasjonsavtaler med tilsvarende selskaper i andre land forvalter TONO i praksis verdensrepertoaret i Norge.  Som non-profit foretak overføres TONOs resultat videre til rettighetshaverne i  fremførte verker. TONO legger dermed til rette for bruk av musikk i samfunnet, samtidig som TONOs medlemmer gis et grunnlag for å kunne skape stadig nye musikkverk. 


For mer informasjon:
Willy Martinsen, kommunikasjonssjef i TONO, e-post: [email protected], mob. 909 65 254

 

 

Nå kan du igjen rapportere verk og konserter på ”Mitt TONO” 

I noen uker har ”Mitt TONO” hatt begrenset funksjonalitet på grunn av implementeringen av nytt verksdatabasesystem, men nå kan du igjen anmelde verk og rapportere konserter på tjenesten.

Vi er nå ferdige med implementeringen av det nye verksdatabasesystemet ICE, og dermed kan du igjen registrere nye verk og rapportere konserter på innloggingstjenesten «Mitt TONO». Husk at vi som følge av implementeringsprosessen har utsatt fristen for konsertrapporteringer for 1.halvår 2015 til 1. november. Normalt er fristen 1. oktober.

I en periode vil fortsatt enkelte funksjoner kunne virke ustabile som følge av systemendringer, men vi jobber kontinuerlig med å rette opp disse tingene.

Vi har de siste ukene opplevd stor tålmodighet og forståelse fra medlemmene for at det har vært noen litt spesielle uker, med redusert funksjonalitet på Mitt TONO. Det har gjort godt i en veldig hektisk periode. Tusen takk for det!

40 år med Trond-Viggo Torgersen: Cand. med, musikk og humor (og litt alvor)

Mye av musikkbransjen er bygd på å kopiere og etterligne andre: Coverversjoner, sound og image basert på etablerte hits og suksessfulle låtskrivere og artister kan ideelt sett utgjøre en mindre risikabel vei inn på lister og i media. Samtidig er det andre, som vår alles Trond-Viggo Torgersen, som kommer lenger med å ”tenke sjæl” når de skaper musikk. – Jeg er meg selv inni meg selv fortsatt, sier han i et intervju med TONO-Nytt på Marienlyst der han startet låtskrivingen for rundt 40 år siden.

Tekst: Kai Lofthus, foto og video: Willy Martinsen

Uansett hva Trond-Viggo Torgersen har gjort i løpet av sine år som programleder og komiker i NRK, låtskriver, artist, lege og barneombud har han alltid vært Trond-Viggo. Han har riktignok blitt inspirert av og covret andre han også; ”Tramp på en smurf”, basert på Sandford & Sakers ”Stamp On A Skurff Today” (forlag: Cherry Music, subforlag: Frost Music, utgiver: EMI, 1978), men han gjorde den i stor grad til sin egen.

40 år siden ”Kua med fletter og juret på tvers”

Neste år er det 40 år siden debutalbumet ”Kua med fletter og juret på tvers” ble utgitt, og alt han har laget siden den gang appellerer like mye til voksne som for barna og ungdommene den ble skrevet for. I en tid da barnemusikk i stor grad ble lagd av mer tradisjonelle legender som Margrethe Munthe og Thorbjørn Egner preget han låtene sine med en språklig schwung og unik fortellerstil som til og med rappere burde være misunnelige på. Så har han også dreid innom hip hop noen ganger, som i ”Hvorfor det”, ”Drømmer om et sted” (med MGP Jr-duoen To Små Karer), ”Rappe Pølser” (med Trond Kirkvaag) og ”Body Roll”. Erik & Kriss har til og med navnedroppet ham i låta ”Hvis du vil ha meg”, med en video inspirert av Trond-Viggos TV-serie ”Kroppen”.

Tekstforfatter av rang

Hva er en god tekst, spør TONO-Nytt:

– Det er når noe går opp i en større enhet. Ingen vet helt når de lager en slager. Han som skrev mye for Carola, Lasse Holm, var veldig bra, svarer han.

Mange av tekstene har moralske, humoristiske og musikalske dimensjoner som få andre har klart å etterligne. Gustav Lorentzen i Knutsen & Ludvigsen skal visstnok ha sagt at han nesten var litt irritert for at han selv ikke hadde skrevet teksten til ”Hjalmar”.

– Den store inspirasjonen min var André Bjerke, avslører Trond-Viggo, som sier han lærte mye om eventyrdramaturgi av ham. Humor var også naturligvis sentralt for ham, spesielt den absurde formen han fikk impulser fra via Wesensteen og spesielt Harald Heide-Steen Jr., som han hadde et nært vennskap med gjennom NRK og en felles bekjent sykepleier som Heide-Steen var sammen med. Barn har også alltid vært sentrale i musikken.

– Jeg er opptatt av at barn skal få litt mer oppmerksomhet og litt mer rett enn feil, noe jeg også har vært ærlig med i det kunstneriske, sier han.

Trond-Viggo2

Startet karrieren i NRK

1975 hadde den gang 22-årige Trond-Viggo frilanset som – med sine egne ord – ”hallodame” i NRK ett års tid mens han gjorde ferdig legestudier. Da hadde han også så smått begynt å sysle med musikk som skulle ende opp på debutalbumet som kom et år senere. Han ble medlem i TONO i 1976.

Selv om han var selverklært ”ordblind på noter” og ”ikke trodde (han) kunne skrive tekster” kunne han spille piano og oppdaget at han hadde et talent for å leke ut melodier og synge dem for medhjelpere som kunne arrangere, komponere og produsere. Den første musikalske samarbeidspartneren var Kåre Grøttum, som også jobbet i NRK og bistod på debuten og oppfølgeren ”Harunosågirebort” (1977).

– Kåre Grøttum var den som oppdaget at jeg hadde sans for dette, sier Trond-Viggo og forteller at Grøttum, foruten å komponere melodi til endel av tekstene, hjalp med å arrangere de musikalske idéene som han kom med.

George Keller

Etterhvert kom Trond-Viggo i kontakt med den mer etablerte musikeren George Keller, som skulle vise seg å bli en kjemisk mye mer boblende samarbeidspartner.

– Han hadde kjempetalent for å høre det jeg ville si. Vi var et ordentlig låtskriverteam hvor vi påvirket hverandre begge veier. George kunne ikke gjøre noe før han fikk noe fra meg, og jeg kunne ikke fullføre uten ham, sier han.

“Det by´ner nå!” (1981), som ble lagd med Keller, og hadde låter som ”Tenke sjæl”, ”Stilig”, ”Far” og ”En kugutt fra Strømmen”, fikk Spellemannprisen i klassen barneplate. Tre år tidligere hadde de hits med låter som ”Hjalmar” og ”Slapp reggae”.
– Hvilke sanger er han mest stolte av?

– Det kommer an på stemningen, men jeg er veldig stolt av ”Hjalmar” og ”Tenke sjæl”. Også ”Far”, som er en sterk historie om å få barn og å være sårbar. Jeg er også glad i tulletekster, som ”Det var en gang???!!…og en??”)”.

George Keller om samarbeidet

På telefon fra København, hvor George Keller har hatt sitt virke i mange år, fremhever også han hvor samkjørte de var.
– Jeg tror det startet med at jeg gjorde musikk til noen av TV-programmene han jobbet med, som ”Kroppen”, og så utviklet det seg. Vi ble riktig gode venner, sier han. – Vi jobbet veldig lett sammen og stod aldri fast på noe. Det kom masse idéer hele tiden. Vi lekte alltid frem låtene. Da vi for noen år siden skrev sammen igjen i København opplevde vi det samme på nytt: Etter to akkorder sang vi sammen og 30-40 år var visket ut.

Arbeidet skjedde som regel hjemme hos dem selv, og også i studio, men alt var som regel alltid klart – med noter – før de spilte inn låtene med musikerne.

– Hele tiden med Trond-Viggo står for meg som en av de beste tider i min karriere. Selv om jeg i dag skriver filmmusikk for hele verden og kanskje har mer suksess sånn sett var det mer tilfredsstillende det vi gjorde, forteller Keller, og utdyper: – Selv om mye var lek var vi hamrende seriøse. Det hele var basert på glede og den gode kjemien. Vi var veldig gode til å inspirere hverandre, og hadde også mange dyktige musikere rundt oss. Vi var en gjeng som jobbet mye sammen og kjente hverandre.

Om musikkens betydning og effekt på mennesker

George Keller fremhever også viktigheten av originalitet og autensitet:

– I sin streben etter å lykkes er det mange som ser på alle andre enn seg selv. Derfor er det så mange kopister og one-shots, og så er de vekk etterpå. Vær en foregangsfigur og gjør ditt! Essensen må være gleden i det du holder på med, og at det skjer av de rette årsakene. Uten å dra alle over en kam er det mange av de nye i bransjen i dag som har andre, forskjellige grunner for å bli kjent, popstjerne eller rockestjerne, og det bidrar til at det er så mange forferdelige skjebner, sier han.

Trond-Viggo speiler hvor sentralt gleden er:

– Musikk er akkurat som å le og å ha sex. Det er en total gledesopplevelse! Vi vet etterhvert masse om musikkens effekt på oss som mennesker. Det er så mye som stimuleres i hjernen. Når du synger og spiller noe du har laget selv blir hjernen overtent. Og med publikum tilstede i tillegg! Det blåser alle sikringsleddene!

 


Vi spurte Trond-Viggo om hva han mener er en god sangtekst. Her er hva han svarte: