Finansavisen og VG har de siste par dagene omtalt TONO. Sakene dreier seg om påstander om maktkonsentrasjon, og kritikkverdig fordeling av midler. Vi har i sakene sett flere påstander og fremstillinger som ikke stemmer, og det er viktig for oss å korrigere faktafeil og nyansere inntrykket som skapes.
/ 16/06/2026 / Willy MartinsenTONO verdsetter kritikk og debatt, men den må bygge på fakta.
Først, anklagen om at TONO skulle være «et korrupt system» tar vi svært alvorlig, og vi tilbakeviser selvfølgelig den. TONOs vedtekter slår fast at alle sjangre skal likebehandles.
Likevel, denne debatten er viktig. Styret har på eget initiativ foreslått flere moderniseringstiltak de siste årene. Det er ikke alle forslag som har fått flertall på årsmøtene. Noen endringer er gjort, andre endringer krever en noe lengre prosess. Dette er medlemsdemokrati i praksis.
Medlemmers uenighet om hvordan midler skal fordeles er en helt legitim debatt. Det er dessuten årsmøtet som avgjør hvordan TONO skal styres, og et hvert medlem kan foreslå endringer i regelverket før et hvert årsmøte.
Videre tegnes det et bilde av en organisasjon som mister medlemmer og inntekter. Det er mange grunner til at opphavere melder seg inn eller ut av forvaltningsorganisasjoner. Det må vi leve med. Men som en generell beskrivelse passer det dårlig. TONOs utbetalinger i 2025 var de nest høyeste i vår historie, kun overgått av rekordåret 2024. Nedgangen mellom de to årene skyldes primært ny avregningsmodell, som sender mer til opphavere fra hele verden, og at enkelte utbetalinger planlagt for 2025 ble forskjøvet til 2026.
Det er heller ikke riktig at inntektsveksten utelukkende skyldes internasjonale suksesser: TONO forvalter et helt verdensrepertoar, både musikken til våre medlemmer og musikken til de største utenlandske stjernene, og som totalt sett utgjør et attraktivt repertoar for radio og TV-selskaper, film- og musikkstrømmetjenester, kinoer, konsertarrangører og butikker og kafeer over hele Norge.
Finansavisen har offentliggjort en liste under overskriften «Disse har forlatt TONO». Den er ikke korrekt. Den blander sammen personer som har flyttet hele virksomheten sin til utlandet, personer som fortsatt har deler av repertoaret hos TONO, og personer som aldri har vært medlemmer. Mange av de som omtales har splittmedlemskap, som betyr at de er fullverdige TONO-medlemmer for Norge og andre land og territorier, men også er knyttet til et søsterselskap i utlandet for andre territorier. Det er en vanlig internasjonal ordning som TONO i noen tilfeller selv anbefaler.
Det er med andre ord nåværende TONO-medlemmer på listene over hvem Finansavisen hevder har forlatt TONO – og som VG gjengir. I Finansavisens liste er det 15 nåværende TONO-medlemmer. I VGs noe mindre liste er det 8 TONO-medlemmer. Vi har overfor begge medier påpekt at det er TONO-medlemmer blant navnene de har offentliggjort. Vi er nå i kontakt med disse og har dem korrigere det.
TONO har de aller fleste av Norges låtskrivere og komponister som medlemmer, med hele eller deler av repertoaret sitt. Det betyr ikke at enhver utmelding ikke tas på alvor.
Avregning og kulturelle midler er to forskjellige ting. Dette blandes sammen i saken. TONO avregner presist til dem som faktisk har fått musikken sin spilt, uavhengig av sjanger. De kulturelle midlene er noe annet: De skal etter vedtektene komme alle TONO-medlemmer til gode. En tredjedel av de kulturelle midlene går til stipender som er åpne for alle – fra unge talenter og sangtekstforfattere til poplåtskrivere og samtidskomponister. To tredeler brukes til nasjonale musikkulturelle formål, som igjen skal komme alle opphavere til gode, blant annet gjennom politisk lobbyering for rammevilkår for alle som skaper musikk. De kulturelle midlene stammer dessuten kun av inntekter fra det norske markedet, ikke av utlands- eller strømmeinntekter.
Styret er opptatte av å se på hvordan de kulturelle midlene kan gi enda større effekt og treffe behov i alle medlemsgrupper godt. Det var bakgrunnen for at de foreslo en ny modell for årsmøtet. Det er også viktig at medlemmene er opptatte av dette, og derfor er debatt både sunt og riktig.
Det påstås at det lønner seg å flytte lisensieringen til Sverige. Vi kjenner oss ikke igjen i denne påstanden. TONO bruker samme lisensieringsenhet for musikkstrømmetjenester som for eksempel svenske STIM – ICE Licensing, og har dermed de samme avtalene. Videre er det slik at de ulike selskapenes kostnader følger landene de opererer i. TONO-medlemmers inntekter fra Sverige kommer til TONO etter at svenskene har trukket sitt. Tilsvarende vil også STIM-medlemmer motta inntekter fra Norge etter at vi har gjort våre fradrag. Det er også viktig å være klar over at også i STIM, i danske KODA m.m. finner man styremedlemmer som tilhører interesseforeninger, slik som i TONO.
TONO sitt styre består av 11 medlemmer som er valgt for å fremme TONOs interesser, ikke foreningenes interesser. Sammensetningen er vedtatt av årsmøtet, i tråd med samvirkeloven, da Tono er organisert som et samvirke. Det har skjedd, og vil sikkert skje igjen, at to styremedlemmer som er medlem i samme gruppeforening stemmer ulikt i styresaker.
Det er medlemmene på årsmøtet som bestemmer styresammensetningen. Ethvert medlem med stemmerett kan foreslå saker inn til årsmøtet, og det er årsmøtet som avgjør.
At vi korrigerer faktafeil, betyr ikke at vi tar kritikk eller utmeldinger lett. Tvert imot. Hver opphaver som velger bort TONO, er et tap vi tar på alvor. Vårt mål er at TONO skal være det foretrukne selskapet for alle norske låtskrivere, komponister og musikkforlag – og å gjøre oss fortjent til tilliten deres. Da må også debatten om oss være redelig og saklig.
Har du spørsmål er du alltid velkommen til å ta kontakt med oss.
Med hilsen
Willy Martinsen
Kommunikasjonsdirektør
Teksten ble oppdatert 16. juni kl 15.10. Det ble lagt inn mellomtitler.