Illustrasjonsfoto: iStock-1045930132
Denne sommeren har det vært debatt og diskusjon om TONOs kulturelle midler. TONO-styret ønsker nå å endre i modellen for kulturelle midler. Men vet du hva kulturelle midler egentlig er?
/ 28/08/2026 / Willy MartinsenTONO krever inn og fordeler opphavsrettsinntekter til låtskrivere, komponister, sangtekstforfattere og musikkforlag. Samtidig er TONO også en del av en internasjonal tradisjon der kollektive forvaltningsorganisasjoner bidrar til å styrke rammevilkårene for dem som skaper musikk.
Slikt arbeid gjøres i store deler av Europa. Mange «TONO-selskaper» har ulike ordninger for stipender, talentutvikling, opphavsrettsarbeid, politisk påvirkning, kompetanseheving, nettverksarenaer eller andre kulturelle formål. Modellene er forskjellige. Alle har den samme grunntanken: En del av organisasjonenes inntekter brukes til tiltak som skal styrke opphavere og musikkforlag, og deres muligheter til å arbeide i en sammenheng som er best mulig. Sagt på en annen måte: Styrke infrastrukturen og rammebetingelsene rundt musikkskaperne.
Denne rollen er også anerkjent i EUs regelverk for kollektiv rettighetsforvaltning. I EUs «CRM-direktiv» peker de på at kollektive forvaltningsorganisasjoner ikke bare fordeler vederlag, men også kan tilby kulturelle, sosiale og utdanningsmessige tjenester til rettighetshavere og bidra til kulturelt mangfold. Dette skal gjøres i tråd med direktivets regler.
Etter TONOs eksisterende vedtekter settes det hvert år av inntil åtte prosent av nettoinntektene (men det trekkes ikke fra inntekt fra utlandet, mekaniske rettigheter eller privatkopieringsvederlag) til kulturelle formål. Én tredjedel går til stipendordningene TONO-stipendet, TONOs Unge Talenter-stipend og Musikkforleggernes stipend.
De resterende midlene går til nasjonale musikkulturelle formål, og forvaltes gjennom NOPA, Norsk Komponistforening og Musikkforleggerne. Midlene brukes blant annet til tilskuddsordninger og priser, rådgivning, kompetanseutvikling, internasjonalt arbeid, opphavsrettspolitisk arbeid og til å drive foreningene.
Til det ekstraordinære årsmøtet 1. september legger TONOs styre frem et forslag til en ny modell for de kulturelle midlene. Det har også innkommet flere andre forslag fra TONO-medlemmer om nye modeller for de kulturelle midlene. Du kan se alle disse på denne siden (link).
Kulturelle midler trekkes med inntil 8 prosent fra TONOs avregningsmidler, i praksis har trekket de siste årene vært på rundt 7 prosent av nettoinntektene våre. Det er naturlig i en medlemsorganisasjon at det diskuteres hvordan midlene brukes, effekten av midlene, og hvordan de best kan komme TONOs medlemmer til gode.
Noen ønsker at en større andel skal gå direkte tilbake til opphaverne gjennom stipend- og støtteordninger. Andre har tatt til orde for at trekket til kulturelle midler burde være høyere.
Dette er en legitim diskusjon. TONOs styre har foreslått endringer i modellen. Målet er å sikre at de kulturelle midlene også i fremtiden gir størst mulig verdi for dem som skaper og forvalter musikk. Hvis du har stemmerett i TONO, møt opp på årsmøtet 1. september. Der skal medlemmene ta viktige beslutninger om de kulturelle midlene.
Teksten ble oppdatert 28. august kl 15.01, da det ble lagt til at det ikke trekkes kulturelle midler fra inntekter fra utlandet, mekaniske rettigheter eller privatkopieringsvederlag.