De kulturelle midlene skal forvaltes til det beste for TONOs medlemmer. Derfor har TONO grundige kontrollmekanismer for bruken av midlene. (Illustrasjonsfoto: Kristian Dugstad/TONO)
Påstandene i Finansavisen 31. august om at 180 millioner kroner i kulturelle midler er delt ut uten kontroll, gir ikke et korrekt bilde av hvordan ordningen faktisk følges opp. De kulturelle midlene er gjenstand for solid kontroll, rapportering og revisjon.
/ 01/09/2026 / Willy MartinsenKulturelle midler er medlemmenes penger og skal brukes til formål som kommer alle medlemmer til gode. Derfor er det også viktig at det finnes kontrollmekanismer, rapportering og innsyn knyttet til hvordan midlene brukes. Finansavisens artikkel kan etterlate et inntrykk av at disse midlene har vært fordelt uten kontroll. Det stemmer ikke.
Gruppeforeningene redegjør årlig for hvordan de kulturelle midlene er planlagt brukt, og hvordan de faktisk blir brukt. TONOs kontrollkomité gjennomgår alle styrereferater, årsberetninger og regnskap, møter gruppeforeningene og administrasjonen, og stiller og behandler spørsmål knyttet til aktivitetene som er finansiert gjennom de kulturelle midlene. Kontrollkomiteen gjennomgår også foreningenes årsregnskap.
Alt dette gjøres for å oppfylle kontrollkomiteens mandat, som er beskrevet i TONOs vedtekter § 53, og for å sikre at midlene blir benyttet i tråd med både lov om kollektiv forvaltning og TONOs øvrige vedtekter.
At det ved vedtektsendringen av § 53 i 2025 kom inn en henvisning til lov om kollektiv forvaltning, innebærer ikke at TONO først da tilpasset seg loven. Kontrollkomiteen forholdt seg til loven også før dette. Vedtektsendringen dreide seg om en naturlig justering av ordlyden i tråd med loven.
TONO har laget åpenhetsrapporter siden 2020. I disse rapportene er det hvert år inkludert en egen delrapport om bruken av de kulturelle midlene, i tråd med kravene i lov om kollektiv forvaltning. Rapporten er offentlig tilgjengelig på tono.no, gjøres årlig tilgjengelig som del av årsmøtepapirene og sendes til alle TONOs medlemmer, samt til Patentstyret og Kulturdepartementet. Rapporten inneholder også gruppeforeningenes egne beskrivelser av hvordan midlene er anvendt. Du finner delrapporten for bruken av de kulturelle midlene i 2025 på sidene 68 – 72 her.
Bruken av de kulturelle midlene behandles også gjennom TONOs styringsstruktur. Gruppeforeningene må gjøre rede for hvordan de planlegger å bruke pengene, i tillegg til at de årlig sender inn regnskap og rapportering knyttet til midlene. Dette er en del av hvordan ordningen løpende følges opp. I tillegg produserer hver av gruppeforeningene egne offentlig tilgjengelige rapporter som åpent redegjør for bruken av midlene.
Kontrollkomiteen har påpekt et behov for å standardisere og styrke rapporteringen. Dette kommer i tillegg til rapporteringen som allerede finnes.
Det betyr ikke, slik artikkelen i Finansavisen kan forstås, at det ikke er kontroll med midlene. At Kontrollkomiteens foreslår forbedringer er i seg selv et uttrykk for at kontrollen virker.
Det er naturlig at det finnes ulike syn på hvordan kulturelle midler bør brukes i en medlemsorganisasjon som TONO. Den diskusjonen har pågått i organisasjonen gjennom alle år. Den vil også fortsette å være en del av organisasjonens demokratiske samtale i årene som kommer. Men debatten blir bedre dersom den bygger på korrekte premisser.
På TONOs ekstraordinære årsmøte tirsdag 1. september legger styret frem nye vedtekter som blant annet skal bidra til at ordningen med de kulturelle midlene blir enda bedre. Vi oppfordrer medlemmene til å stille på årsmøtet og stemme for et nytt og bedre TONO. Fremtidens TONO avgjøres på årsmøtet.
Les også: