Kongens gate 12 er en betydelig og viktig investering for TONO. Karl Vestli, adm.dir i TONO, forklarer.
I 2023 kjøpte TONO bygården i Kongens gate 12 i Oslo. Våren 2026 sto rehabiliteringen ferdig, og TONO-huset åpnet dørene som kontor, møteplass, studioer for musikkskaping og arena for medlemmene og bransje. Kjøpet er en betydelig investering for TONO, og som er gjort uten at det påvirker avregningene til norske og utenlandske rettighetshavere. Hvordan er det mulig?
Vi har snakket med administrerende direktør Karl Vestli om bakgrunnen for investeringen, hvordan den er finansiert, og hva den betyr for TONOs medlemmer.
Les også: Kongens gate 12 går ikke på bekostning av utbetalinger
TONO forvalter store pengestrømmer på vegne av rettighetshavere. TONOs arbeid med å selge musikklisenser gjør at pengene kommer inn til ulike tider gjennom hele året. TONO utbetaler i dag penger fire ganger i året, etter at har fått rapporter og dokumentasjon om hva som er spilt, slik at vi vet hvem som skal pengene. Dermed har TONO til enhver tid medlemmenes penger «på bok», i påvente av at de skal utbetales.
– Hva slags penger er det vi forvalter, og hvorfor må de investeres?
– Når vi krever inn penger for bruk av musikk, kan de ikke utbetales før vi vet nøyaktig hvem som skal ha hva. Det avhenger av rapportering fra brukerne og kvalitetssikring av dataene. Vi forvalter dermed til enhver tid midler som ikke er klare for utbetaling ennå, og som vi må ta vare på fram til de kan avregnes og utbetales. Selv rett etter en av de fire årlige utbetalingene til medlemmer, står det alltid flere hundre millioner kroner som ennå ikke er klare for utbetaling. Dette er regulert i lov om kollektiv forvaltning, som stiller krav til at midlene forvaltes forsvarlig.
– Loven stiller krav til sikkerhet, likviditet og avkastning. Vi er pålagt å sørge for at pengene både er tilgjengelige når de skal utbetales, og samtidig forvaltes på en måte som ivaretar medlemmenes interesser over tid.
– Hvordan kan vi investere disse midlene, for eksempel i eiendom?
– Dette er fastsatt i TONOs investeringsstrategi, som er vedtatt av årsmøtet. Den legger til grunn at investeringene skal være forsvarlige og at risiko skal spres. Derfor fordeler vi midlene på ulike typer plasseringer, og eiendom er én del av denne porteføljen, sammen med fond og bankinnskudd.
Et sentralt spørsmål er hvordan investeringer påvirker TONOs kjerneoppgave, som er å innkreve og utbetale vederlag.
– Påvirker investeringen i Kongens gate 12 utbetalingene til norske og utenlandske opphavere og musikkforlag?
– Nei. Investeringen påvirker ikke hva vi kan betale ut basert på rapportert musikkbruk. Investeringen er ikke gjort i steden for utbetaling til medlemmene, men er en del av forvaltningen av kapital som midlertidig står hos TONO frem til avregning. Vi har til enhver tid midler tilgjengelig til å betale ut vederlag i tråd med rapportert bruk av musikk. Det investeringene påvirker, er nivået på finansinntekter. Noen plasseringer gir løpende avkastning i form av renter, mens andre gir verdi gjennom utvikling eller overskudd over tid.
– Ville medlemmene fått høyere utbetalinger hvis pengene var plassert annerledes?
– Det er risiko ved all form for pengeplassering. Høy risiko gir gjerne høyere akastning. TONO har lav risikoapetitt, og strategien er derfor å spre risiko og ikke være eksponert mot én type investering. Derfor har vi både likvide plasseringer og mer langsiktige investeringer, som eiendom.
Valget av eiendom som investering er én ting. Valget av akkurat dette bygget handler også om hvordan investeringen kan brukes aktivt og hvilke verdier den skaper utover avkastning.
– Hvorfor har vi valgt å investere i akkurat dette bygget?
– Vi kunne ha investert i eiendom andre steder, men ved å investere i et bygg vi selv kan bruke, får vi en tilleggseffekt. Vi kan samle kontorer, medlemsfasiliteter og møteplasser i samme bygg. Når vi eier lokalene selv, går leieutgifter ikke ut av organisasjonen. Samtidig får vi et bygg som kan brukes av medlemmer og samarbeidspartnere, og som bidrar til aktivitet i bransjen. Også andre organisasjoner som forvalter verdier på vegne av andre investerer i eiendom, som LO og Blåkors. En forvaltningskapital som består av både bankinnskudd, fond og eiendom gjør TONO økonomisk robuste.
– Hva har vi lagt vekt på i rehabiliteringen av bygget?
– Bygget trengte en stor oppgradering, og det har vi gjennomført på en nøktern og forsvarlig måte. Vi har lagt vekt på bærekraftige og holdbare løsninger, og bevisst bruk av gjenbruk. Rehabilitering av et gammelt og lite effektivt bygg, med gjenvinning av avfallet, er også et godt miljøtiltak.
Investeringen har også en side som ikke handler direkte om økonomisk avkastning.
– Hva slags verdi gir TONO-huset utover det økonomiske?
– VI håper alle medlemmer vil være stolte av å være deleier i dette bygget. Bygget er allerede blitt et mye brukt samlingssted for medlemmer, kunder og norsk musikkliv. Det ligger et velment og godt motiv bak dette. Vi ønsker å tilby noe som er nyttig og positivt for hele bransjen og at dette blir et sted for samarbeid og aktiviteter. I tillegg til den økonomiske verdien av bygget, handler dette om å legge til rette for fellesskap og ny musikkskaping. Vi har medlemmer over hele landet, og ikke alle vil bruke bygget i det daglige, det er vi klare over. Samtidig er ambisjonen at huset skal gi verdi for hele medlemsmassen gjennom det som skjer der og de effektene det har for musikklivet.
Les også: