Foto: Kristian Dugstad
Kommentar

Kollektiv forvaltning til fordel for både musikkskapere og -brukere

Den kollektive forvaltningen gjennom organisasjoner som TONO har vært den mest fruktbare modellen for å balansere opphavernes interesser mot brukerne gjennom hundre år, skriver kommunikasjonssjef Willy Martinsen i denne kommentaren.

Som TONO-medlem er du del av noe større enn deg selv. TONO har over lengre tid vokst med rundt omtrent 1600 medlemmer i året, og tidligere i vinter rundet vi milepælen 36 000 totalt. Det er bra. Sammen er vi sterke.

Ett repertoar – en lisens

Å stå sterkere sammen har vært grunntanken helt siden de seks komponistene i styret til Norsk komponistforening og to musikkforleggere etablerte TONO for snart hundre år siden, i november 1928.  Hver for seg står hver enkelt rettighetshaver nærmest i en håpløs situasjon i møte med musikkbrukere. Når opphavere og musikkforlag derimot samler sine repertoarer til ett får man en bedre forhandlingsposisjon i møte med musikkbrukere samtidig som man oppnår effektiviseringsgevinster og andre stordriftsfordeler. 

Vi i TONOs administrasjon kan med utgangspunkt i den kollektive forvaltningen tilby ett samlet repertoar bestående av musikken til TONOs medlemmer og musikken skapt av opphavere fra andre land til radio- og TV-selskaper, konsertarrangører, kinoer, serveringssteder og så videre. Dermed får de som ønsker å bruke musikk offentlig tilgang på praktisk talt verdensrepertoaret i én og samme avtale. Det gir klare fordeler, ikke bare for rettighetshaverne og deres forhandlingsposisjon, men også for brukerne. For dem betyr kollektiv forvaltning en kundevennlig, effektiv og kostnadseffektiv løsning for eksempel ved at de ikke trenger å kontakte hver enkelt rettighetshaver før de spiller en sang.  

TONOs medlemmer skal ikke tenke så mye på å få inn pengene, det er TONOs jobb. Vi kan likevel avsløre at det ikke sjelden er en stri tørn. Noen mener, ganske sterkt, at musikken til TONO-medlemmene er mindre verdt enn det vi og våre medlemmer mener. Noen musikkbrukere angriper selve grunnideene, for eksempel ved å argumentere mot at TONO, som i likhet med blant annet treningssentre, nettaviser, strømmetjenester og så videre, tar betalt for tilgang og ikke stykkpris.

Enkelte mediehus og produksjonsselskaper forsøker å bruke minst mulig penger på musikk ved å bruke såkalt «royalty free»-musikk. Noen medlemmer, særlig de som lager musikk til film og TV-produksjoner i et internasjonalt marked, blir forsøkt presset til å selge musikken til engangspris – utenfor TONO-systemet. Slike «buy outs» betyr at opphaverne ikke får noen økonomisk gevinst av eventuell fremtidig suksess musikken deres måtte bidra til. Samtidig svekkes den kollektive forvaltningen og rettighetshavernes situasjon generelt.

Vi ser også at en tjeneste som Bandcamp krever av sine brukere at de ikke skal være medlem av kunstnerorganisasjoner som TONO. Dermed fritar de seg selv ansvaret for å inngå avtaler med kunstnernes organisasjoner. Det betyr at låtskrivere ikke får betalt av tjenesten når andre artister spiller inn og utgir musikken deres der – selv om både artisten og tjenesten tjener penger på den. Ikke minst innebærer det noe så usolidarisk som at tjenesten dermed ikke unner sine brukere den kollektive forvaltningen, slik at de kan få betalt TONO-vederlag når musikken deres spilles på konsert, på radio, TV, kino eller i andre sammenhenger.  

Den kollektive forvaltningen har vært den mest fruktbare modellen for å balansere opphavernes interesser mot brukerne gjennom hundre år. Selv om TONOs tariffer hevder seg godt i en global sammenheng, er det en kontinuerlig kamp å kjempe for det Åndsverkloven kaller «rimelig vederlag». TONOs medlemmer kan være trygge på at det jobbes hardt for rettighetshaverne, både i de styrende utvalgene og i administrasjonen. Og ikke glem at dere som er TONOs medlemmer er representert både i TONOs styre og alle de øvrige styrende utvalgene.

Vi ønsker å gjøre dere særskilt oppmerksomme på en side vi nylig har etablert her på tono.no. Den heter «kulturelle midler». Her vil du finne en oversikt over en lang rekke søkbare ordninger som du bør være klar over som TONO-medlem. Disse ordningene eksisterer på grunn av den kollektive forvaltningstanken som danner grunnlaget for TONO.