Admiral P Hersker over eget hav

Fra TONO-Nytt nr. 1 – 2013

Han har manøvrert innenlandsk reggae til herredømme på hitlistene. Gebrokne norske tekster med fornorsket musikk har vært oppskriften på suksess for Philip Boardman og mannskapet bak Admiral P.

– Det er amazing, sier Philip Boardman (30), bedre kjent som Admiral P, bak mørke solbriller. Han har kjørt hit til Oslo fra Askim, hvor han lever familieliv mellom seilasene. En fullbooket festivalsommer står for tur fra nord til sør med et band på ni mann. – Suksessen har vært overraskende, if you know what I mean, sier Boardman og retter på rastaflettene.

Continue reading

Slik ble låta til: «Crown Imperial Song»

Tekst: Kai Lofthus

Gnisten til Welds øyeblikkelige klassiker «Crown Imperial Song» – innspilt for 20 år siden – ble tent en søndag kveld i Moss i begynnelsen av 1993.

Journalisten og musikeren Jørn Johansen hadde overvært en konsert med Avslørte Bondepiker på Kråkereiret. På det tidspunktet hadde Johansen (tidligere gitarist i Major Maraccas) spilt i noen måneder med trommeslager Rune B. Johnsen og bassist Stig Jøraholmen (begge tidligere i the Cosmic Dropouts). Men de hadde ennå ikke funnet noen vokalist til bandet sitt. Etter konserten, mens han gikk over kanalbroa hjem til Jeløya, begynte han å nynne på det som skulle bli en melodi han forestilte seg kunne passe vokalisten i bandet han hadde sett og hørt; 16-årige Vibeke Saugestad. Og han fortsatte å jobbe med låta utover kvelden. Fra idé til ferdig komposisjon tok det to uker.

– Det var en umiddelbar reaksjon på å høre Vibeke synge, forteller han. – Melodien ble lagt i F#, som føltes ganske riktig med stemmen hennes. Både tittel og refrengteksten ble lagd samme kveld. Vers og refreng var det som kom først, og deretter teksten i løpet av noen dager. Riffet som den åpner med kom et par uker senere. Låta kom veldig lett på plass, og jeg er veldig glad for at den ble beholdt så enkel som den er. Tempoet er duvende, og låta har et akustisk preg.

Etter at tekst og musikk ble ferdig var det ikke mye som forandret seg med låta. Det ble spilt inn en demo senere i 1993, etterfulgt av studioinnspilling sommeren 1994 og deretter utgivelse via EMI på høsten. Det selskapets artist & repertoar-ansvarlig, Per Østmark, hadde ører og øyne godt festet på Østfold på den tiden.

saugestad_vibeke_01– Det var mye som skjedde i Fredrikstad, Moss og Halden da. Jeg var veldig opptatt av stemmer på den tida, spesielt Odd René Andersen fra Fredrikstad og Vibeke og Weld, sier Østmark. – Crown Imperial Song” er en fantastisk låt, på alle mulige måter. Den var alt en A&R kunne ønske seg.

Bandet fikk mye og svært positiv presseomtale i forbindelse med utgivelsen av debutalbumet «Natural Tools», blant annet i Beat, VG og Dagens Næringsliv. Singelen var også med på Absolute Music 11 det året, mens albumet førte til at bandet ble kåret til årets nykommer under Spellemannprisen 1994.

Journalist og musikkhistoriker Jon Vidar Bergan kaller den for en “melodiøs og minneverdig sang og kritikerfavoritt.”

– Åpningsriffet slår an tonen for hele låta, og så durer den avgårde. Vibeke har en fantastisk stemme!
Hvordan var reaksjonen fra Vibeke og de andre bandmedlemmene da de hørte låta?

– Vi gikk inn og øvde på mange låter. Jeg kan ikke huske at denne fikk noen spesiell reaksjon. Ingen pekte den ut som en sang som hadde hitpotensial, men da den først ble spilt inn var alle enige om at den skulle bli singelen, sier Johansen.

Og låta lever fortsatt i beste velgående.

– Jeg jobber i England for tiden og hører mye på nettradio, sier han. – Jeg satt nylig en kveld og tenkte på låta. Så gikk det et kvarter og plutselig hørte jeg den på NRK P13! Det var veldig pussig. Jeg har også brukt den selv i noen familiære anledninger, blant annet i navnefesten og konfirmasjonen til datteren min. Den ble også brukt som instrumentalt postludium, spilt på orgel og gitar, da moren min ble begravet i fjor.

Hør på WiMP

Weld – Hør på Spotify

YouTube:

Vil komponere uten hinder

Tekst og foto: Kenneth Hætta

Torun Eriksen er ikke redd for å lene seg på andre i den kreative prosessen.

 – Der det trengs, få hjelp – så musikken inne i deg kommer ut, sier Torun Eriksen.

De færreste av låtene på den kritikerroste jazzmusikerens gjennomsbruddsplate Glittercardfra 2003 ble til ved pianoet, for der følte hun seg ikke ennå sterk nok. 36-åringen lagde først og fremst tekster og melodier, som ble tatt med til den tålmodige samarbeidspartneren og bassisten Kjetil Dalland for å arrangeres ut og bli ferdige.

– Jeg hørte for meg akkorder, klanger og voicinger når jeg lagde melodiene, men var ikke bevisst det helt, og liksom ikke i stand til å få det ned på et skjema. Det mange runder på leit etter riktige akkorder, der jeg satt – nei, ikke den, ikke den – ja! Den!

– Ganske hjelpeløst på en måte, men bedre enn å ikke få gjort noe. Sanger ble det, og jeg tror fremdeles at det er viktig å erkjenne hvilke styrker og svakheter man har for å ikke bli stående fast.

– Jeg vil unngå å sette opp hindre for meg selv i den kreative prosessen. Ikke fokusere på alt det jeg ikke kan eller er redd for å ikke få til, og som gjør at jeg ikke greier å skrive videre. Det er så viktig å gjøre noe ferdig – i hvert fall ferdig nok til at man ser hva det kan bli – før man vurderer om det er godt nok.

Du er en verdig låtskriver
– Videre tror jeg på å vise fram det man gjør på et eller annet tidspunkt i prosessen. Jeg har en jeg alltid viser tekstene mine til. Det er viktig at personen liker din måte. Det du trenger er ikke å bli høvlet ned, men en kjærlig og ærlig tilbakemelding.

– Det er også lurt å ikke stadig stille spørsmål ved hvorvidt man er verdig å kalle seg en låtskriver. Det er ikke vanskelig å snakke seg selv ned og langt bort. Det er så mye sårbarhet i å lage musikk. Hadde det bare vært å skrive etter en mal, ville det vært greit.

Den første låta
Vi sitter i støyen på kafeen på senteret på Holmlia i Oslo, der Torun Eriksen er bosatt med mann og to barn. Når familien har gått til ro hjemme er stereoanlegget gjerne avslått.

– Jeg elsker å lytte til musikk, men hjemme gjør jeg det i små doser av gangen – kort og intenst. Jeg har melodier her inne som jeg gjerne vil ha fred til å holde på med, sier Eriksen og peker forsiktig på seg selv.

Selv bruker hun gjerne piano i tillegg til vokal som arbeidsinstrument når hun skal skrive låter. Den første låta skrev hun på musikklinja, der hun tok timer både hos en klassisk sanglærer og hos jazzpianisten Roger Jeffs, som ba ba 18-årige Eriksen lage tekst og melodi, mens han skulle lage kordene.

– Og det ble en låt. Vi framførte den til og med. Det var en spesiell opplevelse å ha lagd noe selv. Og det satte meg i gang som låtskriver.

– Når jeg ser tilbake er noe av det viktigste som skjedde med meg at jeg gikk fra å bare høre for meg andre når jeg skrev, til å etter hvert klare å kjenne igjen noe som var mitt eget. Det er fortsatt det jeg jakter på når jeg skriver og synger.

Må gynge før den synges
– Teksten er foruten fortellingen mitt viktigste rytmiske verktøy og styrer i stor grad de melodiske valgene jeg gjør, sier Eriksen.

NRKs anmelder har beskrevet tekstene hennes som «skarpe og dype, bildene presise, morsomme og uutgrunnelige på samme tid».

When Edgar sings the anger of a thousand hearts dissolves. His own heart comes alive and let his body feel its pulse.  And to this blend of beat and voice no one remains immune. And for a moment even Edgar’s face turns mild and seems less filled with gloom(fra Edgar’s Blues, 2010).

– En tekstlinje må først og fremst gynge når den snakkes – før den blir sunget. I tillegg må den balansere mengden ord og informasjon. Her kan teksten både virke alene og sammen med musikken. Innholdsmessig er dette et forsøk på å beskrive et lite øyeblikk som skaper store endringer i mange, men som har et snev av ufrivillighet og overraskelse ved seg, og som ingen har helt kontroll på – aller minst personen det handler om. Når jeg synes jeg klarer å få tydelig frem også det som ligger mellom linjene blir jeg fornøyd.

Artikkelen forts. under bildet

Torun Eriksen (Foto: Kenneth Hætta)
Torun Eriksen (Foto: Kenneth Hætta)

 Selvtillit
– Jeg tror det kan gi resultater å tørre å lage den musikken man har lyst til uten å prøve å forutse om det vil falle i god jord hos lyttere. Det må gjerne selge, jeg ønsker å nå ut til så mange som mulig, men uten å la meg styre av hva jeg tror må til for å oppnå dette. For meg er det viktig å ha et uforstyrret fokus. Ved å ikke gardere seg og heller lage det man intuitivt har lyst til kommer forhåpentligvis personligheten mest fram.

– For min del handler det mye om å ha selvtillit og tro på seg selv, og å gå for det som kjennes riktig.

Det tror hun de som er nye kan ha godt av å få vite.

– Det er viktig for ferske låtskrivere å vite at de som er rutinerte, og som i deres øyne har lykkes og fått det til, strever i vei de også, med opp- og nedturer gjennom skriveprosessen. Det er del av det å lage musikk. For utholdenhetens del hjelper det å ha erfart at man kommer i mål, men sårbarheten man kan føle på når man prøver å skape noe tror jeg er like sterkt tilstede hos alle.

Stemmen leder vei
– Fremdeles er det i stor grad slik at jeg synger meg fram til melodiene jeg velger å bruke. Sammen med teksten leder stemmen vei. På øving vises de fram til bandet ved å klappe og synge. Men med årene har jeg blitt mer selvstendig når jeg skriver, og har trent meg opp til å følge ideene mine lenger ut.

Mellomspillet på PassagePassage From The Past fra 2010, ifølge VG platas beste låt, hvor Eriksen uten tekst synger unisont med pianoet, kunne hun ikke lagd da hun var yngre, tror hun. I dag har hun også blitt mer vågal når det gjelder helhetlige tanker om arrangement.

– Jeg prøver å strekke meg litt og litt mer hver gang jeg skriver, for mye handler om å utfordre seg selv og ikke være redd for å lande med hodet først. Samtidig arbeider jeg slik det er naturlig for meg. Jeg begynner for eksempel aldri med helheten og går innover. Jeg mister oversikten. Kanskje er jeg en typisk ikke-produsent. Jeg jobber innenfra og ut. Men igjen, man skal aldri si aldri. Om et antall år kan det hende jeg behersker det motsatte.

Det meste kan læres
– Det er ikke slik at man enten kan noe eller ikke kan noe. Det går an å øve seg opp til å bli en låtskriver som stadig utforsker nye områder innenfor sin egen skriveprosess, tror Eriksen.

Nå skriver hun på låter til et nytt album.

 Telemarkingens siste plate, Visits, inneholder bare covere.  Etter å ha gitt ut tre album med egenskrevet materiale, samt juleplata Sanger For Glede Og Fred sammen med Frøydis Grorud, tolker Torun denne gang et knippe allerede kjente låter – opprinnelig framført av artister som Glen Campbell, Prince, Tom Waits, Coldplay, D’Angelo og Pink Floyd.

– Jeg hadde så lyst til å tolke andres låter og historier denne gangen. Men jeg gjorde det også for å finne inspirasjon for å fortsette å jobbe med mitt eget.

Må opphavsretten moderniseres?

Fra TONO-Nytt, nr. 2 – 2013

Ordet «opphavsrett» kan frembringe alt fra gjesping til flakkende blikk til raseri, avhengig av hvem man snakker med. For deg som på et eller annet nivå livnærer deg av å skrive musikk, er det en helt grunnleggende rettighet som gir deg både kontroll og en inntekt.

– Jeg kan ikke være avhengig av kulturministre. Jeg må ha opphavsretten, sa musiker og låtskriver Ine Hoem under paneldebatten på medlemsseminaret TONO og gruppeforeningene arrangerte på Ullevål 8. oktober. Ikke overraskende er TONOs adm. dir Cato Strøm enig:

– Opphavsretten er helt grunnleggende. Uten den er det liten grunn til å investere tid, penger og krefter i en skaperprosess. Den gir opphavsmannen eneretten til åndsverket og rett til vederlag når det brukes. Opphavsretten har to sider: Den økonomiske, som TONO forvalter for rettighetshaverne, og den ideelle, som man ikke kan skrive fra seg. Sistnevnte gir rett til å stoppe bruken av ens musikkverk i sammenhenger man ikke samtykker i, typisk i politikk og religion, forteller Strøm.

TONOs adm. dir Cato Strøm. (Foto: Caroline Roka)
TONOs adm. dir Cato Strøm. (Foto: Caroline Roka)

Balansen må gjenopprettes
Opphavsretten har vært debattert de senere årene. Internettrevolusjonen gjorde at temaet med ett var på «alles» lepper. Digitutvalgets rapport i januar 2013 hevdet at opphavsretten var moden for en oppmyking slik at det skulle bli enklere å etablere nye musikktjenester.

– Vi skal ikke bli beskyldt for å være til hinder for at det etableres nye pan-europeiske tjenester, det er noe vi heier på. Vi har i 10 år lisensiert tjenestetilbydere på nett i et pan-nordisk samarbeid med søsterselskapene i Norden inklusive Baltikum, gjennom NCB i Danmark, og var først i Europa med slik grenseoverskridende lisensiering. Vi opplever ikke at musikktjenester har problemer med opphavsretten. Tvert i mot dreier forhandlinger seg som regel kun om pris. Digit-utvalgets mer eller mindre uttalte påstand om at opphavsretten er til hinder for verdiskaping, er fra mange hold grundig tilbakevist.

Men at en ellers robust og teknologinøytral opphavsrettslovgivning har blitt utfordret av den teknologiske utviklingen er det ingen tvil om:

– Nettbasert musikkdistribusjon er en fantastisk mulighet til å få spredd musikken, men lovgivningen har ikke hengt helt med. Samfunnet og forbrukerne har de siste 15 årene fått en slags tilfeldig fordel på bekostning av rettighetshavernes interesser. Det er en lovgiveroppgave å finne tilbake til den korrekte balansen mellom samfunnet og rettighetshavernes interesser.

– Vil det skje med revisjonen av åndsverksloven nå i 2013?

– Revideringen vil ikke medføre noen revolusjon, men vi forventer at den vil bidra til å skape bedre balanse mellom samfunnets interesser og rettighetshavernes interesser. Avtalelisensordningene må styrkes i alle parters interesse.

Modernisering er nødvendig
Strøm mener det må innføres nye ordninger for tvisteløsninger, og peker på ulempen ved at tvister i dag må løses i domstolene. Saker kan ta flere år. Det gagner ingen, mener Strøm:

– Domstoler kan dessuten kun dømme bakover i tid på erstatningsmessig grunnlag, og kan ikke med bindende virkning dømme slik at senere vederlagstvister kan unngås. Dette bør lovgiver adressere ved kommende lovrevisjon, sier Strøm, og mener også at internasjonal lovgivning på området henger etter på noen områder:

– Internettleverandørene, de store teleselskapene og ikke minst Google/Youtube utfordrer opphavsretten, og lever i dag under en for sterk ansvarsbeskyttelse gjennom internasjonal e-commerce lovgivning. De er økonomiske giganter, men overfor rettighetshavergrupperingene lever de en beskyttet tilværelse. Å gjøre disse ansvarlige for opphavsrettslige handlinger er et langt lerret å bleke, men det kan tvinge seg fram, sier Strøm.

Direktiv på trappene
Det skjer likevel ting i EU. Et nytt direktiv på trappene, og det er forvaltningsorganisasjonene som nå skal reguleres. TONO tok selv i 2009, sammen med seks andre europeiske søsterselskaper, initiativ overfor EU-kommisjonen om å utarbeide et slikt direktiv.

– Direktivet stiller krav til forvaltningsselskapenes forvaltningspraksis og regelverk.  Vi mener det vil være nyttig for selskapenes omdømme, og for vår legitimitet overfor samfunnet, våre kunder, nasjonale og internasjonale myndigheter. Skal opphavsretten fungere optimalt må det også stilles krav til organisasjonene som forvalter den. Vi er glade for at direktivet nå er ferdig forhandlet i EUs organer.

Kåre Viruds blues

Fra TONO-Nytt, nr 2 – 2013

«Vi skulle stå i krysset hvor Johnson lærte blues», synger Kåre Virud på Spellemannsprisvinneren «Ild & Vann». Men selv om bluesen er sjela i mye av musikken til Kåre Virud, er han for rastløs til å bli for lenge på samme sted.

 Kåre Virud er like ofte innom reggae, rock, soul og visesjangeren som bluesen, men den dypblå nerven er alltid der. Virud fant både bluesen og sin første gitar til sjøs på 60-tallet, og det Virud gjorde på debutplaten i 1974, som ingen hadde gjort før ham, var å synge blues på klingende norsk. Virud har blitt kalt Norges fremste bluesambassadør. Han mener det er ufortjent:

– Det er mange som rendyrker bluesen mer enn meg, påpeker han. Notodden Bluesfestival har like fullt gitt ham æresprisen, han har en Spellemannsprisvinner i sjangeren og Rita Engedalen kaller ham «bluesmann». Så da sier vi det sånn. Kåre Virud er bluesmann.

Dylan og Norsk Utflukt
Men også Bob Dylan har satt spor hos Virud. Sammen med dikteren Jan Erik Vold ga han ut to plater med Dylan-tekster på norsk (1977 og 1981). Senere har han markert seg med Norsk Utflukt, hvor en annen ordkunstner skriver tekstene: Lars Saabye Christensen. Bandet ga senest i høst ut albumet «Long Distance call». Parallelt har det kommet plater fra «Kåre Virud Band». Alt i ulike blåtoner.

– Blues er legendenes musikk, hvor er Kåre Viruds veikryss?
– Jeg har ikke lært noe av Nøkken, men jeg jeg har aldri blitt kvitt den opplevelsen jeg hadde da jeg var 11-12 år og hørte «Heartbreak Hotel» første gang, uten å vite at det var en blues.

Virud om låtskriving

– Fortell om veien frem til låta «sitter»
– En ferdig tekst er et greit kart å begynne på for å finne en stemning. Jeg leter meg fram ut fra teksten, og forsøker å finne et gitarriff og en gitarlyd. Jeg har en Mac, men bruker en 8 spors kassettspiller når jeg skriver. Tekstene er ikke tradisjonelle bluestekster, men er ofte i det blå hjørnet.

Jeg har en Mac, men bruker en 8 spors kassettspiller når jeg skriver.


– Folk kjenner seg igjen i sånt?

– Ja, jeg har oppdaget at enkelte gjør det. De fleste kan kjenne seg igjen i en eller annen bluestekst.

– Velger du temaene først, eller lar du det flyte fritt og finner temaet underveis?
– Jeg starter oftest med en språklig «hookline» jeg synes er god. En opplevelse eller noe jeg vil si noe om, og så skriver jeg rundt det. Men jeg skriver sjelden låter med mye tekst.

– Er det noe mystisk over låtskriving?
– Når ting kommer veldig fort har jeg den «hvor i all verden kom den fra»-opplevelsen. Alle låtskrivere har hatt den. De øyeblikkene… da er det noe mystisk over det. Inspirasjonen kommer ofte fra ting jeg opplever, og som det kan være fint å si noe om. Jeg er et bymenneske, og det høres nok på platene. Jeg liker å blande inn ting som skurrer litt.

– Det er veldig tøff lyd på plata «Ild & Vann» fra 2005 …
– Ja, synes du det? Det er jeg veldig glad for å høre.

Til orientering: «Ild & Vann» varierer på typisk rastløst Virud-vis mellom reggae, rock, viser og blues. Lyden er organisk, analog og rufsete. Tremologitarer, hammond- og pumpeorgler, lyden av rom. Rør-preamper som går i rødt. Og midt i all den musikalske leken: Viruds varme og hese, men fortsatt unge, stemme.

– Jeg liker uforutsigbare ting. På Aretha Franklins «Live at Fillmore West» hører du en Fender-forsterker som ikke er helt jorda. Det er så fascinerende! Da er du på scenen sammen med bandet.

– Hvordan har Notodden formet låtskrivingen din?
– Når du vokser opp på et lite, isolert sted skriver du musikk som handler om å komme seg unna så fort som mulig. Men jeg har fortsatt et sterkt forhold til byen, og har flere låter om å komme tilbake og å se den med nye øyne.

– Er det låter du er spesielt stolt av?

– Det er noen som peker seg ut. Låtene fra den første plata spilte jeg ikke på mange år, men jeg har plukket dem opp igjen med Kåre Virud Band. Mange ser ut til å like dem, og det har vært en ålreit oppdagelse.  En låt som «Ville bare se byen din» handler om å dra for å besøke noen som ikke var der. Sånne temaer går ikke ut på dato.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

 

Kåre Virud fra baksiden av omslaget på debutplaten fra 1974. (Foto:Torstein Vegheim)
Kåre Virud fra baksiden av omslaget på debutplaten fra 1974. (Foto:Torstein Vegheim)

– Hvordan står det til med norsk musikk for tiden?
– Før sa man at noe var «bra til å være norsk». Nå er det imponerende bra musikk innen alle sjangre. Jeg er nesten glad jeg ikke er 19 år i dag, og skulle markere seg i dette landskapet. Men jeg savner å høre mer norskspråklig musikk. Jeg er egentlig ikke så opptatt av hva andre gjør, men om jeg skulle ha sunget mine låter på engelsk ville jeg slitt med å føle at jeg kommuniserte. Jeg har et band i Brasil også, og der spiller vi mine norske låter. Ingen skjønner et ord, men det fungerer.

– Blir aldri ferdig
– Hvordan oppstår de gylne øyeblikkene i musikken?
– Når jeg spiller med bandet, og det av og til kommer glimt hvor alt er riktig. Hvordan sånt oppstår veit jeg ikke. Men jeg kan også ha de øyeblikkene hjemme når jeg jobber med 8-sporsopptakeren.

– Hva slags prosjekter jobber du med for tiden?

– Vi kom ut med en ny Norsk Utflukt-plate tidligere i høst og vi skal på turne fra februar. Jeg spiller også med Kåre Virud Band, og har også et par andre prosjekter gående.

– Hva er det ved musikk du aldri blir ferdig med?
– Musikk har vært noe av det viktigste i livet mitt siden jeg var barn. Det er ikke noe man slutter med. Jeg er glad for at jeg fortsatt kan ta spilleoppdrag.. Det har blitt noen begrensninger rent fysisk i hendene, men jeg har lært meg nye måter å spille på. Men nei, jeg blir aldri ferdig med musikken.


To om Virud:

Rita Engedalen, Norsk bluesdronning: Kåre Virud er en veldig viktig låtskriver, musiker og artist for det norske bluesmiljøet, musikkmiljøet generelt og ikke minst for Notodden. Han har vist at blues på norsk er mulig, og det på en veldig spesiell og unik måte.Rita Engedalen:
Kåre Virud er en veldig viktig låtskriver, musiker og artist for det norske bluesmiljøet, musikkmiljøet generelt og ikke minst for Notodden. Han har vist at blues på norsk er mulig, og det på en veldig spesiell og unik måte.

 

 

 

 

Lars Saabye Christensen: Etter å ha samarbeidet med Kåre Virud i mer enn tredve år, siden vi møttes fra hver vår kant i bluespoesiens norske mysterier på slutten av syttitalet, og fra 1992 i Norsk Utflukt, er det bare dette å si: Virud er gitarens uforlignelige og utvilsomme gentleman. Du hører det er ham allerede når han åpner gitarkassa. I hans tone ligger summen av alt han har hørt pluss det som gjør lyden enestående: hans eget fingeravtrykk på strengene. Virud er i besittelse av en av bluesens fremste og mest underkjente egenskaper: disiplin. Hva er blues? Erfaring multiplisert med feeling. Og så synger han så jævla bra. Og så har han laget noen sanger som for lengst burde vært folkeeie. Hva mer? Og så er han en god venn. (Foto: Hans Jørgen Brun)Lars Saabye Christensen:
Etter å ha samarbeidet med Kåre Virud i mer enn tredve år, siden vi møttes fra hver vår kant i bluespoesiens norske mysterier på slutten av syttitalet, og fra 1992 i Norsk Utflukt, er det bare dette å si: Virud er gitarens uforlignelige og utvilsomme gentleman. Du hører det er ham allerede når han åpner gitarkassa. I hans tone ligger summen av alt han har hørt pluss det som gjør lyden enestående: hans eget fingeravtrykk på strengene. Virud er i besittelse av en av bluesens fremste og mest underkjente egenskaper: disiplin. Hva er blues? Erfaring multiplisert med feeling. Og så synger han så jævla bra. Og så har han laget noen sanger som for lengst burde vært folkeeie. Hva mer? Og så er han en god venn. (Foto: Hans Jørgen Brun)

Artikkelen er hentet fra TONO-Nytt, nr. 2-2013

TONO-stipendet 2014

I 2014 deler TONO ut ca. 10 millioner i stipender, fordelt på TONO-stipendet og Unge Talenter-stipendet. De som søkte er blitt informert per e-post om de er tildelt stipend.

308 søkere er tildelt TONO-stipendet, mens 171 ble tildelt Unge Talenter-stipend. Søknadene er blitt behandlet av TONOs stipendkomite som har bestått av to medlemmer fra NOPA, to fra NKF, en fra Musikkforleggerne samt to på frie plasser.

Stipendkomiteen har i sitt arbeid lagt vekt på søknadenes utforming/prosjektet og søkernes skapende aktivitet, samt inntjening i TONO.  Les mer om kriterier og øvrig informasjon om TONO-stipendet her.

Det var i år satt av totalt 9,7 mill kroner til rådighet for TONO-stipendet (hovedstipendet), før kostnader og avsetninger. I tillegg var 600 000 bevilget av NKF og NOPA til Unge Talenter-stipendet. Komiteen valgte å overføre 600 000 fra hovedpotten til Unge Talenter, slik at det ble delt ut 8 850 000 i TONO-stipend og 1 200 000 til Unge Talenter.

Her er årets tipendmottakere

Mottakere Unge talenter 2014
Kriterier for TONO-stipendet finner du her

Klarer vi 30 000 underskrifter?

28 900 har skrevet under på Gesac og Ecsas kampanje til støtte for låtskrivere, komponister og tekstforfattere. Har du ikke skrevet under, har du sjansen frem til 31. mai!

Kampanjen har så langt vært en stor suksess. Det er nå kommet inn mer enn 28 900 underskrifter fra hele Europa, hvorav 401 fra Norge.

Perioden for underskriftsperioden er nå forlenget for å sikre flest mulig underskrifter før EU i juni presenterer sine føringer for arbeidet med fremtidens opphavsrett i Europa. Resultatet av underskriftskampanjen vil bli presentert for  EU i begynnelsen av juni.

Bak kampanjen står Gesac, den europeiske sammenslutningen av «TONO-selskaper», samt ECSA (European composer & Songwriter Alliance).

Bakteppet for kampanjen er EUs arbeid med opphavsretten. Vi må la våre stemmer bli hørt for å gjøre det tydelig for EU at de som skriver musikk trenger en rettferdig og god opphavsrett. Dette vil sikre at det kan skapes ny musikk i Europa.

Skriv under her:
http://www.creatorsforeurope.eu/en/

Søk Musikkforleggernes reise- og prosjektstipend

Nå kan du søke TONOs gruppeforening, Musikkforleggerne (tidl. Norsk Musikkforleggerforening) om reise- og prosjektstipend!

MusikkforleggerneDu kan søke på dette stipendet enten du er medlem av Musikkforleggene eller ei. Søknadsfristen er satt til 30. mai 2014.

Søknaden sender du inn via Musikkforleggernes nye nettside www.musikkforleggerne.no (en side som for øvrig fortsatt er under konstruksjon.

Du finner all mulig informasjon om dette stipendets kriterier o.l. ved å klikke her:
Søk om reise- og prosjektstipend2014