Slik ble låta til: «The All Time High»

«The All Time High» er en storslagen låt, en eufonisk kombinasjon av lyder og gladsang fra de seks medlemmene i Team Me. Låtskriver, gitarist og vokalist Marius Drogsås Hagen laget den første demoen allerede i 2012, og forklarer utviklingen for TONO-Magasinet.

Tekst: Kai Lofthus

Team Mes status bør kunne kalles en ideell situasjon for et bands utvikling, nesten som en drøm. Over fire år er gått siden konsertdebuten under NRK Urørt-finalen i Trondheim, januar 2010. Tiden som har gått kunne potensielt behandlet dem urettferdig i den moderne musikkbransjen, men bandets talenter, et profesjonelt apparat og den berømte x-faktoren har skapt et momentum som mange kan misunne dem.

Team Busy
Bandet har utgitt to fantastisk godt gjennomførte album, vunnet uavhengige musikkpriser, ervervet en internasjonal fanbase, oppnådd en betydelig profil i sosiale medier, fått booket en godt fylt konsertkalender på to kontinenter (Europa og Asia, i skrivende stund frem til 14. mars neste år), og ikke blitt utsatt for noen døgnfluebehandling av media.

Panegyrisk presse
Det nye albumet – «Blind As Night», forlagt og utgitt 1. september av Propeller – fremstår ikke som noen «vanskelig andreskive,» selv om det har tatt litt tid siden «To the Treetops!» fra 2011. Norske journaliser er like samstemte som bandmedlemmene selv er på plata:

Bergensavisen 6/6: ”Blind As Night” vil bli stående som et av årets albumhøydepunkter.”
Aftenposten 5/6: ”Ingen lager hoiende og fengende indierocklåter som Team Me her til lands.”
Dagbladet 5/6: ”Av med hatten, det er en ny indie-konge i landet.”
Dagsavisen 5/6: ”Team Me har vært det nye århundrets store popopplevelse i Norge.”
Gaffa 5/6: ”Etterlengtet og enorm oppfølger av særegen art.”

Marius er Me i Team Me
Marius Drogsås Hagen, som komponerte melodien og skrev teksten (resten av bandet er kreditert som arrangører), forteller at den første demoen ble laget av ham i 2012 og ble utviklet med resten av bandet gjennom flere stadier frem til innspilling i fjor. Det er som regel slik alle låtene blir til.

– Alle i bandet bidrar i stor grad og den siste plata vår er et resultat av akkurat det, med unntak av tre fantastiske strykearrangementer skrevet ene og alene av Lars Horntveth, sier han.

Idiotsjekket før innspilling
Det finnes hele ni demoinnspillinger av «the All Time High», i tillegg til album- og radioversjonene. Melodien kom før teksten, sier han og greier ut:

– Låta ble opprinnelig laget på et midikeyboard ved hjelp av Cubase LE og Reason, som i tillegg til akustisk gitar og piano som regel alltid er mine hovedverktøy for låtskriving. Det er viktig for meg at låta/ideen funker i nedstrippet drakt, det er en slags idiotsjekk på om melodi, tekst og akkordrekke er bra nok for meg, sier han.

Test Me i studio
Deretter hadde de en preprod-session hos Athletic Sound i Halden, der de sammen spilte gjennom grunnkompet og gjorde noen forandringer i tempo og struktur. Det brukes alltid veldig lang tid på å teste ut alt fra harmonier til instrumentering på demoene.

– Jeg tror vi la låta ned én toneart også, for at den skulle bli enklere å synge, sier Hagen, og legger til: – Tekstene forandrer seg også igjennom denne «teste-ut-«prosessen, men kanskje på en mindre drastisk måte enn selve musikken.

Billy Corgan er nummer 1
På spørsmål om bandets inspirasjonskilder svarer han:

– Det er så klart en hel haug av inspirasjoner, og hadde du spurt alle seks i bandet hadde du sikkert fått ei latterlig lang liste. Han fortsetter:

– Personlig vokste jeg opp med the Smashing Pumpkins’ «Mellon Collie and the Infinite Sadness» og har nok blitt veldig farget av låtskrivinga og stomannsgalskapen til Billy Corgan. Akkurat den plata er fortsatt min favorittplate den dag i dag og den slutter ikke å inspirere meg. Jeg elsker blant annet det faktum at han turte å putte ei låt som «X.Y.U» på samme plate som låta «Cupid De Locke». Jeg tror Billy Corgan skrev cirka 100 låter i perioden før innspilling av den skiva og det er for meg veldig inspirerende, særlig når det meste av det er av så usaklig høy kvalitet, sier han.

Når det gjelder arrangementer fremhever han canadiske Owen Pallett for strykere, blåseinstrumenter og orkestrale elementer, og Sufjan Stevens for arrangering av vokal og kor. Tekstmessig inspireres han av «en hel haug, alt fra Conor Oberst til Jenny Hval/rockettothesky». Han legger til at han for tiden hører mye på Aphex Twins «Syro», PJ Harveys «Let England Shake» og nye Team Me-demoer.

Krediteringer:
Komponist/tekstforfatter: Marius Drogsås Hagen
Arrangører: Simen Schikulski, Uno Møller Christiansen, Elida Inman Tjørve, Bjarne Alexander Ryen Berg,Simen Sandbæk Skari
Forlag: Propeller Music

Wimp: https://wimp.no/wweb/track/32357030
Spotify: http://open.spotify.com/track/47ieBN8xh8nQbPwuK7BBsQ
Facebook: https://www.facebook.com/TeamMeBand

 

Slik ble låta til: «10 000 Lovers (In One)»

Hva er koblingene mellom TNT-låta «10.000 Lovers (In One)», danseband-klassikeren «Tiotusen röda rosor» og en new romantics-låt? Ronni Le Tekrø gir oss de oppsiktsvekkende svarene i dette intervjuet.

Tekst: Kai Lofthus

Når musikere og låtskrivere jobber med en ny låt kan inspirasjonen komme fra nesten hva – og hvor – som helst. Historien om «10.000 Lovers (In One)» er om en låt som raskt kunne blitt utelatt fra albumet om ikke bandet fikk en gnist til å gjøre den ferdig bare to uker før albumet «Tell No Tales» skulle sendes til fabrikken for produksjon.

– Vi hadde skrevet et tøft gitarriff som det egentlig ikke var noe mer på. Så var Diesel Dahl og jeg på et diskotek i Oslo. Vi hadde tulla oss ned i en kjeller hvor de spilte like [banneord utelatt] musikk som i dag. Så hørte vi noen bra trommer i en new romantics-låt som tok oss videre. Det er en spesiell trommebeat som binder låta sammen. Vi prøvde også å komme opp med en like bra tittel som «Tiotusen röda rosor». Så vi tenkte først på «10.000 Love Songs», deretter «10.000 Lovers» og så «10.000 Lovers (In One)». Så rett før plata skulle i trykken fikk plateselskapet en ekstra låt, og den ble umiddelbart valgt som single av PolyGram i Europa og Japan. I USA valgte de «Everyone’s A Star», forteller Le Tekrø.

Mangeårig rockeautoritet i NRK, Tor-Otto Mjelde, sier:

– Jeg husker svært godt da TNT plutselig var vår nasjonale stolthet. Med gul walkman og sirlig kopierte kassetter av Ozzy Osbourne, Kiss og Iron Maiden på stadig repeat ble plutselig TNT en favoritt og satte landet vårt samtidig på heavy-kartet. Noe som var uhørt den gangen, men vanlig i dag. Jeg hadde tidligere vært stor fan av «Seven Seas» og «Knights Of The New Thunder», men dette var mykere, større og mer internasjonalt. Låten og platen traff også tidsånden perfekt der band som Cinderella, Ratt og Bon Jovi hadde banet vei for den myke melodi og det store hår i heavyen.

Mjelde fortsetter:

– Jeg minnes stolthetsfølelse over at TNT var norske, jeg minnes videoen med all vinden og den hvite dressen til Tekrø, og jeg minnes at jeg som tenåring synes det var stilig at til og med jentene i klassen kunne like heavy. Det store refrenget, den myke stemmen til Harnell, den ville gitarspillingen. Jeg elsket låten i 1987, elsker låten i dag og kommer til å elske låten til jeg dør.

Krediteringene for tekst og melodi er likt fordelt mellom Tony Harnell, Diesel Dahl og Ronni Le Tekrø, som alle ble TONO-medlemmer i 1984. (Harnell er i dag bosatt i USA, og er tilknyttet TONOs søsterselskap ASCAP).

På bildet øverst ser du TNT sammen med Twisted Sister-vokalist Dee Snider og produsent Bjørn Nessjøe.

Kjøp eller stream låta i din favorittjeneste. I mellomtiden kan du få et gjensyn med musikkvideoen her:

Slik ble låta til: «Shimmering, Warm & Bright»

For over 25 år siden reiste Anneli Drecker med en venninne til Dyrøy, cirka tre timers kjøretur sør for Tromsø. Deres opplevelser med et mulig gjenferd fra en vikinggrav der inspirerte teksten til “Shimmering, Warm & Bright” (“there’s an old, old giant, sneaking around in this house / help move the cupboard, make a huge barricade, so he won’t enter.”) Drecker sier de vurderte det som “litt tull å ha den med på plata”, men daværende manager Per Eirik Johansens tro på låta banet vei for bandet over hele verden og bidro til at de gjorde over 150 konserter i kjølvannet av utgivelsen.

Tekst: Kai Lofthus

Masteringtekniker Audun Strype, som gjorde digital redigering av låtene på albumet, oppsummerer bandets posisjon meget bra:
– De var poptrioen som – via Brüssel – både sjarmerte og imponerte Oslos rockescene. Konsertene på Sentrum Scene og Rockefeller kokte. Selv Motorpsycho sto i giv akt i ærefrykt når Bel Canto var i nærheten.

Trioen, som i tillegg til Drecker bestod av grunnleggerne Nils Johansen og Geir «Biosphere» Jenssen, ble til duo i forkant av innspillingen av de 10 låtene til albumet. Da hadde de siden midten av 80-tallet inkarnert norsk-arktisk elektronika og lagt mye av grunnlaget for moderne musikkeksport. De var signert til Crammed Discs i Brüssel, og de to første platene ble lisensiert til Nettwerk i Canada, mens det andre albumet ble lisensiert til IRS/MCA Records i USA. Senere, på 90-tallet, ble Bel Canto plukket opp av Lava/Atlantic Records.

– Tunge skritt i trappa
Selv med de internasjonale forgreningene tok Johansen og Drecker produksjonen av tredjealbumet «Shimmering…» tilbake til Oslo. Det var det første til å bli spilt inn i hovedstaden i stedet for i Brüssel. Drecker oppsummerer produksjonstiden med å fortelle om hvordan det var å jobbe nattestid i en liten og kokende varm loftsleilighet i Markveien på Grünerløkka («vi holdt på å dø»), ofte med etterfølgende morgenøl på Beckers og lunsjer hos Warner Music. Hun sier også at de fikk kjeft fra naboene, både på Grünerløkka der Johansen bodde og i Osterhausgata der Drecker bodde.

– Paal Fure (som startet HeadOn i Oslo og senere ble trendanalytiker) bodde over meg, og han pleide å trampe i gulvet da jeg sang, ler hun.

Kompet ble lagd av Johansen på sin hjemmerigg i et soverom i Markveien på Grünerløkka i Oslo. Denne riggen inkluderte en nylig ervervet Emax-sampler, som blant annet ble brukt til å sample lyder fra et TV-program. Om teksten til sangen utdyper Drecker:

– Vi hørte tunge skritt i trappa hver natt og ble så redde at vi skjøv et eikeskap foran døra. Det er en vikinggrav utenfor huset, og den som har bodd der de siste 20 årene har hatt lignende opplevelser, forteller hun. Hun legger til at dette er den eneste opplevelsen hun har hatt med et gjenferd.

En arktisk gren
Audun Strype er full av lovord om bandet:

– Nils hadde en BBC Micro datamaskin som han brukte til å trille ut perle på perle av poplåter, uavhengig av at MS-DOS og Apple var i ferd med å bli dominerende sequencer-plattformer. Nils moderniserte etterhvert til Atari, og klarte dermed atter en gang å styre unna hovedstrømmene innen produksjonsverktøy. Dermed beholdt han også det meste av originaliteten. Alle de fire albumene; White-Out Conditions, Birds of Passage, Shimmering, Warm & Bright og Magic Box er svært hørbare den dag i dag. De lagde en egen arktisk gren på det store poptreet.

Drecker forteller at det finnes to ulike versjoner av «Shimmering, Warm & Bright». Den som er på plata, og som går på én akkord, ble valgt som single etter anbefaling av Per Eirik Johansen.

– Det var den første sangen vi lagde til det albumet og tenkte at det ville være litt tull å ha den med på plata. Vi ble overrasket da den ble valgt som single. Vi så ikke den.

– Da visste vi at vi hadde gjort noe rett
Så snart de var ferdige med produksjonen gikk turen til Ulf Holand i Skippergata for miksing.

– Sjefen for Crammed Discs kom dit. Han var litt sur for at vi ikke spilte inn plata i Brüssel. Vi synes det var for lite klang på de første utgivelsene, så vi la på enda mer klang. Han ble så sur; jeg glemmer aldri det ansiktsuttrykket! Men da visste vi at vi hadde gjort noe rett, avslutter hun.

Krediteringer:
Komponist/tekstforfatter: Anneli Drecker
Komponist: Nils Johansen
Forlag: Les Editions de la Bascule SC

Wimp: http://wimpmusic.com/track/3488893

Spotify: https://play.spotify.com/track/0PInkJ6JLQDUrUbPP6pl1v

 

 

Slik ble låta til: «Shouldn’t Have To Be Like That»

– Det er kanskje ikke den beste låta vi har gjort, men klart den mest populære, sier Rune Kristoffersen til TONO-Magasinet med en sympatisk og kunstnerisk fundert distanse til «Shouldn’t Have To Be Like That.»

Tekst: Kai Lofthus

Kontrakt hos Virgin
Før Rune Kristoffersen begynte å jobbe for Grappa og Rune Grammofon skrev han låter og spilte bass og keyboards i Fra Lippo Lippi. Han jobbet også en periode for Uniton, selskapet til Tormod Opedal som ga ut bandets to første album; «In Silence» (1981) og «Small Mercies» (1983). Gjennom Uniton hadde bandet oppnådd distribusjon gjennom blant andre Rough Trade og andre uavhengige selskaper i utlandet. «Shouldn’t Have To Be Like That» gjorde at dørene til den internasjonale og kommersielle delen av bransjen ble åpnet; med kontrakt hos Virgin Records i London. Den første utgaven av «Songs» ble utgitt på labelen Easter Prod. i 1985, og deretter delvis spilt inn og mikset på nytt og utgitt av Virgin i 1986.

For Rune representerte dette et stort steg fra de første new wave/postpunk-innspillingene, inspirert av band som Joy Division. Han er kreditert som tekstforfatter til låta og skrev melodien sammen med pianisten Øyvind Kvalnes (Manus), basert på en instrumentallåt som sistnevnte kom frem med. Kvalnes var 20 år, noen år yngre enn Rune og Per Øystein Sørensen, og ville bevise at han også kunne tilføre noe på låtskriversiden.

Naboer på Nesodden
Det kreative arbeidet startet hjemme på Nesodden utenfor Oslo.

– Dette var en låt jeg skrev med et helt nytt medlem i bandet (Kvalnes). Opp til da hadde medlemmene i bandet ofte skrevet hver for oss. Dette var i en periode hvor vi ble et mer utpreget popband. Øyvind og jeg bodde ved hverandre på Nesodden, og han kom vel med halve låta til meg, for å vise at han kunne skrive. Øyvind kom også med refrenget, som var veldig catchy og litt uvant for oss. Så kom vi med melodien sammen. Det var endel usikkerhet om vi hadde gått for langt, men det var aldri snakk om å justere den til å bli mindre kommersiell.

Rune skrev teksten, hjemmedemoer ble laget og sendt til Sverige. Han sier også at fra låta ble bragt til hans oppmerksomhet var det «relativt raskt å gjøre den ferdig.»

I radioprogrammet «Den nye norske sangboka» på NRK (26.4.2014) (http://radio.nrk.no/serie/den-norske-sangboka/DNPR62000714/26-04-2014) kommer det frem at låta opprinnelig var en instrumentallåt, innspilt hos Rainbow i Oslo. Det tok ett år fra de opprinnelige klimpringene til den ferdige innspillingen, ifølge Kvalnes.

Filippinene og Sverige
Mange forbinder nok bandet med kultstatus på Filippinene og fremganger i større land enn Norge. Rundt produksjonen dreide alt seg mest om Sverige.

– Vi så veldig opp til Sverige, forteller Rune. – Vi hadde gjort de første låtene i en kjeller på Nesodden og synes alt fra Sverige hørtes mye bedre ut, blant annet bandene på Stranded Rekords, som Ratata og Lustans Lakejer.

Produsenten Kaj Erixon hadde produsert nettopp de to sistnevnte bandene, og Rune kontaktet ham, kom frem til en avtale og plutselig befant Fra Lippo Lippi seg i Polar Studios i Stockholm. I Stockholm på den tiden var det fire musikalske ildsjeler som drev rockeklubben og plateselskapet Wire og fattet interesse for bandet. Den velrenommerte journalisten og bransjeveteranen Lars Nylin var en av dem. Wire hadde startet opp i 1984 som en rockeklubb i Stockholm og arrangerte konserter med utenlandske artister i Norden. Etter å ha lisensiert et album med the Smithereens ga de ut «Songs» i Sverige, og hadde også en forgrening inn i England med et London-kontor bemannet av Harry Magee, som senere ble en av de ledende direktørene i den engelske musikkbransjen og nå jobber i managementet til One Direction. Magee bidro til at det ble noe buzz i England, med en moderat listeplassering og interesse fra Virgin Records.

– Fra Lippo Lippi var et svært viktig band for Wire, ifølge Nylin. -Såvel «Shouldn’t…» som «Songs» som helhet er sublime tidsdokumenter. De har samme tidløshet som for eksempel Blue Nile, en åpenbar assosiering. Arbeidet vårt med dem hjalp oss dessuten til å få ut svenske band som All That Jazz, Thirteen Moons og Leather Nun i England. Dessuten er omslaget til «Songs» (designet av Kent Nyberg) et av de vakreste som noensinne er gjort i Skandinavia.

http://wimpmusic.com/track/446075

https://play.spotify.com/track/56GQh9TVSThuxxY9olPTpF

Bildetekst:
L.A., USA 1987. Det norske pop-bandet Fra Lippo Lippi er i ferd med å slå igjennom i USA . Per Øystein Sørensen og Rune Kristoffersen i Studio E i Warner Brothers Recording Studio i Cumpton Street i North Hollywood, Los Angeles sammen med Walter Becker og Roger Nichols. FOTO: Rolf M. Aagaard / Aftenposten  / NTB scanpix

 

 

Slik ble låta til: «Min første kjærlighet»

«Min første kjærlighet» er udiskutabelt en av de ultimate, romantiske popballadene i norsk musikkhistorie.

Tekst: Kai Lofthus

De som hadde idéen til låta – og som i 35 år så langt, med full copyright control (uten et musikkforlag involvert), har innkassert TONO-vederlag for den – var Jahn Teigen, produsenten Tore Syvertsen og tekstforfatteren Kim Bård Hansen, også kjent som Herodes Falsk. Vi har snakket med Kim om utfordringene han opplevde i Hamburg med å skrive teksten.

Ingen Kim, ingen kos
I en annen, imaginær tidsakse vi ikke har lyst til å leve i kom ikke Kim Hansen med noen ord til melodien som kunne bli «Min første kjærlighet». Kanskje fikk den en annen tittel og tekst. Kan hende melodien ble valgt bort fra plata. Eller at tiden ble brukt til noe annet enn å jobbe for det kreative gjennombruddet. Og at hundretusenvis av nordmenn dermed hadde måttet finne andre sanger å bekrefte kjærligheten sin med. Heldigvis ville Kims kreativitet det annerledes, slik at låta likevel fikk en plass i Teigens katalog, Norges musikkhistoriebøker og det norske folks kjærlighetsliv.

Omvendt rekkefølge
Å skrive sanger er vanskelig nok uten kommersielle forventninger. I 1978, under forberedelsene til Teigens soloalbum «En dags pause» (Vera Production/RCA Victor) som kom året etter, nynnet nordmenn på Norsktoppfavoritter som «Jeg gi’kke opp» og «Claudius» og Prima Veras «Gight feber» og «Det er Norge som er bra». Teigen og Prima Vera var kort og godt i norsk musikklivs smørøye. For å lage låtene til «En dags pause» reiste han til Hamburg med Kim, Tore og musikerne Svein Dag Hauge (gitar), Bruce Rasmussen (trommer), Svein Gundersen (bass) og Geir Langslet (tangenter). Arbeidet foregikk i Rüssl Studio i Eidelstedt, nord i Hamburg, et studio hvor også artister som Kraftwerk, Roger Whittaker og Baccara hadde tilbragt mye tid.

Vi går inn i historien på et tidspunkt da musikerne hadde gjort sitt og reist tilbake til Norge. Det ble til slutt 13 sanger til albumet og nesten alle var klare da det gjenstod å skrive teksten til «Min første kjærlighet». Kim forteller TONO-Magasinet at han pleide å skrive tekstene sine før musikken var klar, men at det var omvendt i dette tilfellet: – Vi hadde en idé om å lage en plate på norsk og Jahn skulle synge som vi snakka. Jeg liker å skrive tekstene først, akkurat som Bernie Taupin. Det krever at du skriver rytmisk og det gjør jeg forsåvidt. Jahn og Tore hadde skrevet musikken i det som var Bee Gees’ tid. Jeg synes det var veldig vanskelig å skrive teksten til den melodien. Jeg skrev kanskje en 10-15 forslag og ingen av dem var egentlig noe bra. Det er en fin melodi og jeg visste at det var en potensiell slager. Vi bodde hjemme hos en tysk komiker [Otto Waalkes, som eide Rüssl Studio] og jeg dro hjem til ham, satt på rommet og måtte skrive en tekst. På et bord lå det mange gamle ukeblader, blant annet et gammelt Stern. I en reportasje var det bilde av de gamle mathallene i Paris, med et sort-hvitt bilde av en gammel dame i en bod med sjal på hodet. På en annen side var det en artikkel med overskriften Meine Erste Liebe. De artiklene hadde ingenting med hverandre å gjøre, men de fikk meg til å tenke at alle har vært forelsket en gang. Da tok det bare kanskje 10 minutter å skrive teksten!

Teigen og Falsk studio

 

Spontant
Ifølge keyboardisten Geir Langslet var det ingen forberedelser eller øving i forkant av avreisen til Hamburg; alt skjedde der og da. Han minnes perioden med stolthet og glede: – Vi var så unge og det var stort å komme inn i det studioet! Det var veldig fin kjemi mellom alle. Det er sinnssykt å ha vært med på en sånn hit, ekstremt sterkt. Låta treffer alle. Det er en bra produksjon, bra spilt, fint gjort og med fine lyder.

Som alle i musikkbransjen vet er den kreative prosessen bare det første man må mestre. Selv om Kim, Jahn og Tore hørte på innspillingene i kassettspilleren i bilen på vei hjem til Oslo og følte at «Min første kjærlighet» kunne bli en slager, var det «Sala Palmer» som ble den store radiohiten i lanseringsperioden. «Sala Palmer» gikk rett inn på 1. plass på Norsktoppen 22. juni, 1979, mens «Min første kjærlighet» aldri var på Norsktoppen eller VG-lista. Albumet ble ihvertfall Teigens første nr. 1 på VG-lista, og i ettertid har folket gjort «Min første kjærlighet» til den eviggrønne klassikeren som genererer radioinntekter år etter år.

http://wimp.no/track/3237898

http://open.spotify.com/track/4LMDDrhnM4vm5Ql4K3vw9t

http://www.beat.no/#releases/153489

Kim Bård Hansen – som etter eget sigende har over 450 verk forvaltet av TONO – fylte forøvrig 60 år i sommer! Vi gratulerer!

Slik ble låta til: Shallow River

Med «Shallow River» høyner Ida Jenshus forventningene til hva publikum kan forvente på hennes kommende fjerdealbum og konserter. Den musikalske gavepakken til de virkelig musikkinteresserte denne sommeren består nemlig av tre sammenhengende deler; 1) Shallow River, 2) Storms og 3) Let It Go, og klokker inn på 14 minutter og 40 sekunder. Med andre ord, en sang som neppe står i fare for å bli slitt ut på kommersiell radio.

Tekst: Kai Lofthus

I den moderne musikkbransjen er hver dag en bra dag til å gi ut ny musikk. Derfor er det bare logisk at Universal Music ville dele Ida Jenshus’ nye musikk med omverdenen 30. juni, bare noen uker etter den ble ferdig. Sammen med produsent Kåre Christoffer Vestrheim, gitarist Alexander Pettersen (the South), trommeslager Pål Hausken (I Was A King) og bassist Tor Egil Kreken (Shining) tok det bare tre dager i løpet av mai å spille den inn. Men forarbeidet tok noe lenger tid. Låtskrivingen startet i kjølvannet av fjorårets turné, og fant sted i skrivekjelleren hennes i Trondheim og underveis på reisefot til Nashville, Los Angeles, Woodstock, New York og Frankrike. Teksten er skrevet av henne selv, mens melodien er komponert sammen med Vestrheim, Pettersen og Kevin Salem som også er medlåtskrivere.

– Egentlig var det fire forskjellige idéer som ble til den enheten av tre deler, forteller Jenshus.  – Den første idéen og skissa, opprinnelig en lang skisse med gjentagelse av ord oppå et riff ble til den første delen av låta («Shallow River»). Jeg hadde ganske tidlig en visjon om at jeg hadde lyst til å lage en tredelt låt. Jeg begynte også å jobbe med en fjerde del som jeg så for meg skulle være med, men den falt fra. Det var en del skisser og drypp av idéer som jeg etterhvert hektet sammen, og det magiske ved låta ligger i tilfeldigheten som skjedde underveis, at ikke mye var så planlagt.

(Saken forts. under bildet)
Ida Jenshus 2

Hun forteller at hun først og fremst ser seg selv som en liveartist, og at musikken hun skaper preges av det hun gjør og vil oppnå på scenen.
– Hvis jeg hadde begynt å tenke på hvem som skal like musikken, hvor den skal passe inn og så videre, blir det helt feil, utdyper hun.

Livepreget kommer også til syne gjennom hvordan hun, produsenten og de andre musikerne har jobbet med plata.
– Vi startet innspillingene uten så veldig mye plan eller øving. Vi gjorde ferdig ni låter på ni dager, og det meste ble spilt inn live. Så den forskingen jeg gjør på scenen fikk utspilt seg mer i studio denne gangen, sier hun.

Den tilhørende musikkvideoen er laget sammen med billedkunstner Ingunn Ystad og fotograf Marthe Amanda Vannebo, med filming i Trondheim, Lofoten, Los Angeles og Nashville.

 

Hør låta her:
Wimp: https://wimp.no/wweb/album/31787877
Spotify: https://play.spotify.com/album/4M1SzIT0OMiou73iYtyau3
Beat: http://beat.no/#releases/103614194

 

 

Slik ble låta til: «Vi vandrar saman (Eg følgjer der du går)»  

Mange nordmenn har et forhold til Olav Stedjes gjennombruddslåt fra 1981, «Vi Vandrar Saman (Eg følgjer der du går)». Men mange vet kanskje ikke at låta opprinnelig ble skrevet på engelsk av Svein Dag Hauge – da han var bare 17 år?

Tekst: KAI LOFTHUS

Tro det eller ei, men den svært så koselige melodien «Vi vandrar saman (Eg følgjer der du går)» er faktisk egnet til å irritere noen. En journalist som en gang møtte tekstforfatteren og komponisten Svein Dag Hauge ble rett og slett sint av at en som snakket østlandsdialekt kunne skrive så bra nynorsk. Da var det enda godt han ikke fortalte henne at den ble skrevet da han var 17 år.

– Kanskje jeg skal skrive den på norsk?
Unge lovende Hauge flyttet til Sogn som 12-åring, og ble tidlig en stor fan av James Taylor.

– «Vi vandrar saman» var et forsøk fra meg på å lage noe som var like bra som «You Can Close Your Eyes» av James Taylor, sier han. – Jeg startet med å skrive teksten på engelsk. Jeg husker ikke hva innholdet i teksten var, men det var ikke i nærheten av slik den til slutt ble. Så jeg tenkte, kanskje jeg skal skrive den på norsk? Jeg hadde nynorsk som hovedmål da, og synes det er finere å skrive på nynorsk enn bokmål. Da ble det bra! Det pleier ofte å være omvendt, at en først skriver på norsk og tenker det vil bli bedre på engelsk.

Svein Dag Hauge, kjent fra blant annet Lava, skrev "Vi Vandrar Saman (Eg følgjer der du går)" da han var 17 år. Låta var et forsøk på å tangere James Taylors «You Can Close Your Eyes».
Svein Dag Hauge, kjent fra blant annet Lava, skrev «Vi Vandrar Saman (Eg følgjer der du går)» da han var 17 år. Låta var et forsøk på å tangere James Taylors «You Can Close Your Eyes».

– Jeg har en låt
Så ble sangen liggende i den berømte skuffen noen år, frem til han – i en alder av 24 år – skulle lage plate sammen med Olav Stedje i 1980. De hadde blitt kjent noen år tidligere, da Stedje var vokalist i Compact. Albumet skulle bli «Ta meg med», hans debut i 1981 (Hot Line/Philips, med Audun Tylden som artistens mann i plateselskapet). I studio demonstrerte Hauge viktigheten av å si ordene: «jeg har en låt» og å ikke miste troen på den. De prøvde å spille den inn, men Hauge synes ikke den første innspillingen gikk bra, så de lot sangen ligge.

– En onsdag i studio var vi ferdig med alle de andre, forteller Hauge. – Jeg føler at det fortsatt er noe med «Vi vandrar saman». Kan vi prøve den på nytt? Da var det ingen problemer! Den ble som den burde bli, men likevel så jeg ikke mer i den før teknikeren vår, Hans Petter Danielsen, sa han måtte ta den med hjem til kona.

– Et kick!
Til TONO-magasinet sier Danielsen, som nå er teknisk direktør i P4:

– Det var en veldig god og varm stemning i studio da den ble gjort! Gutta laget fine arrangementer, Olav sang fantastisk, og det ble en sang som jeg gledet meg til å ta med hjem og spille for min kjære Helene. På den tiden jobbet vi mye i studio med musikere som ikke nødvendigvis hadde sans for at arrangementet er avgjørende for et fint lydbilde. Svein Dag hadde en veldig edruelig tilnærming til akkurat det, og det bidro til at vi fikk et lydbilde med plass for komposisjonen i seg selv. Det ga et kick å høre den luftige produksjonen vi fikk til.

Du skal lete lenge for å finne halvgode musikere på Stedjes debutplate "Ta meg med". Dette er fra Innsiden av LP-platen. (Stor takk til  Olav Stedje, som på forespørsel hjalp oss med scan av coveret!)
Du skal lete lenge for å finne halvgode musikere på Stedjes debutplate «Ta meg med». Dette er fra Innsiden av LP-platen. Klikk for større versjon. (Stor takk til Olav Stedje, som på forespørsel hjalp oss med scan av coveret!)


Stedjes gjennombrudd
«Vi vandrar saman» var den som gjorde at Stedjes solokarriere virkelig tok av og som ga mye radiospilling. Den debuterte på 6. plass på Norsktoppen 6. mars 1981 og var på lista frem til og med programmet som ble sendt 1. mai.

– Olav ble popstjerne veldig fort, sier Hauge. – Og et sted på Vestlandet var det en gang en journalist som ville intervjue meg. Da jeg introduserte meg, sa hun: «Nå må du slutte å tulle; snakk språket ditt! Er du østlending og så har du skrevet «Vi vandrar saman»? Hun ble så sint! Det var helt knekkende for henne, som et slags svik.

Senere har sangen nærmest fått et liv på egen hånd. Den brukes i alt fra bryllup til film (Sett meg på, for f–n.) Elisabeth Andreassen gjorde en versjon til sitt album «Kjærlighetsviser», og discjockeyen Tommy Olsen og musikeren Frank Scott (Agen’da) lagde en ny innspilling sammen med Stedje og rapperen Knut Brekken kalt «Venner (Vi vandrar saman)», utgitt av Tylden & Co.


Hør låta her:

Wimp: http://wimp.no/track/1188564

Spotify: Olav Stedje – Vi Vandrar Saman (Eg Følgjer Der Du Går)

Beat: http://beat.no/#releases/401121

Eller her:

 

 

Slik ble låta til: «Crown Imperial Song»

Tekst: Kai Lofthus

Gnisten til Welds øyeblikkelige klassiker «Crown Imperial Song» – innspilt for 20 år siden – ble tent en søndag kveld i Moss i begynnelsen av 1993.

Journalisten og musikeren Jørn Johansen hadde overvært en konsert med Avslørte Bondepiker på Kråkereiret. På det tidspunktet hadde Johansen (tidligere gitarist i Major Maraccas) spilt i noen måneder med trommeslager Rune B. Johnsen og bassist Stig Jøraholmen (begge tidligere i the Cosmic Dropouts). Men de hadde ennå ikke funnet noen vokalist til bandet sitt. Etter konserten, mens han gikk over kanalbroa hjem til Jeløya, begynte han å nynne på det som skulle bli en melodi han forestilte seg kunne passe vokalisten i bandet han hadde sett og hørt; 16-årige Vibeke Saugestad. Og han fortsatte å jobbe med låta utover kvelden. Fra idé til ferdig komposisjon tok det to uker.

– Det var en umiddelbar reaksjon på å høre Vibeke synge, forteller han. – Melodien ble lagt i F#, som føltes ganske riktig med stemmen hennes. Både tittel og refrengteksten ble lagd samme kveld. Vers og refreng var det som kom først, og deretter teksten i løpet av noen dager. Riffet som den åpner med kom et par uker senere. Låta kom veldig lett på plass, og jeg er veldig glad for at den ble beholdt så enkel som den er. Tempoet er duvende, og låta har et akustisk preg.

Etter at tekst og musikk ble ferdig var det ikke mye som forandret seg med låta. Det ble spilt inn en demo senere i 1993, etterfulgt av studioinnspilling sommeren 1994 og deretter utgivelse via EMI på høsten. Det selskapets artist & repertoar-ansvarlig, Per Østmark, hadde ører og øyne godt festet på Østfold på den tiden.

saugestad_vibeke_01– Det var mye som skjedde i Fredrikstad, Moss og Halden da. Jeg var veldig opptatt av stemmer på den tida, spesielt Odd René Andersen fra Fredrikstad og Vibeke og Weld, sier Østmark. – Crown Imperial Song” er en fantastisk låt, på alle mulige måter. Den var alt en A&R kunne ønske seg.

Bandet fikk mye og svært positiv presseomtale i forbindelse med utgivelsen av debutalbumet «Natural Tools», blant annet i Beat, VG og Dagens Næringsliv. Singelen var også med på Absolute Music 11 det året, mens albumet førte til at bandet ble kåret til årets nykommer under Spellemannprisen 1994.

Journalist og musikkhistoriker Jon Vidar Bergan kaller den for en “melodiøs og minneverdig sang og kritikerfavoritt.”

– Åpningsriffet slår an tonen for hele låta, og så durer den avgårde. Vibeke har en fantastisk stemme!
Hvordan var reaksjonen fra Vibeke og de andre bandmedlemmene da de hørte låta?

– Vi gikk inn og øvde på mange låter. Jeg kan ikke huske at denne fikk noen spesiell reaksjon. Ingen pekte den ut som en sang som hadde hitpotensial, men da den først ble spilt inn var alle enige om at den skulle bli singelen, sier Johansen.

Og låta lever fortsatt i beste velgående.

– Jeg jobber i England for tiden og hører mye på nettradio, sier han. – Jeg satt nylig en kveld og tenkte på låta. Så gikk det et kvarter og plutselig hørte jeg den på NRK P13! Det var veldig pussig. Jeg har også brukt den selv i noen familiære anledninger, blant annet i navnefesten og konfirmasjonen til datteren min. Den ble også brukt som instrumentalt postludium, spilt på orgel og gitar, da moren min ble begravet i fjor.

Hør på WiMP

Weld – Hør på Spotify

YouTube: