Årsmøte i TONO

I dag arrangeres TONOs årsmøte på Litteraturhuset i Oslo kl. 17.

Som tidligere kunngjort på tono.no, samt i e-post til andelshavere i samvirket TONO SA den 13. mai 2016 avholdes i dag TONOs årsmøte på Litteraturhuset, Wergelandsveien 29, Oslo.

Andelshavere i samvirket TONO SA mottok innkalling og årsmøtedokumenter per e-post 13. mai, samt ettersendelse av valgkomiteens innstilling 23. mai. For å kunne delta på årsmøtet må andelshavere ha meldt seg på senest en uke før møtet, det vil si 24. mai. Bare de som har meldt sin deltakelse innen fristen har anledning til å delta og stemme på årsmøtet. I henhold til vedtektene kan en andelshaver møte ved fullmektig etter eget valg.

Årsmøtet skal blant annet godkjenne TONOs årsberetning og årsregnskap for 2015 for selskapet og konsernet TONO, herunder revisjonsberetning og kontrollkomiteens beretning. NOPA, NKF og Musikkforleggerne skal redegjøre hver for seg om sin anvendelse av kulturelle midler. Det skal velges fire styremedlemmer og fire varamedlemmer, samt supplering av en representant og vararepresentant til TONOs valgkomite.

Relevant bakgrunnsinformasjon: TONOs vedtekter

Registrering av fremmøtte begynner kl. 16. Vel møtt!

På farten for TONO og Gramo

– Noen sier det er kult at det finnes en slik ordning. Andre reagerer negativt, forteller Kjartan T. Lode og Martin Halla, som er omreisende inspektører for TONO og Gramo.

 

TONO er forvaltningsorganisasjonen til de som skriver og eier musikkverk, og tilrettelegger for offentlig fremføring i alle former av deres musikk. Gramo derimot er vederlagsbyrået for musikere, artister og plateselskaper, og her dreier det seg utelukkende om offentlig fremføring av innspilt musikk. Med andre ord representerer de to organisasjonene ulike yrkes- og rettighetshavergrupper.

– Gir viktige inntekter til medlemmer i TONO og Gramo

Likevel, innen enkelte områder har TONO og Gramo sammenfallende interesser: Når innspilt musikk brukes i det offentlige rom. Hovedsakelig snakker vi om butikker, restauranter, puber, hoteller, kringkastere og så videre. Da må de bedrifter som bruker musikken ha en avtale med både TONO og Gramo.

- Inspektørordningen vi har sammen med Gramo gir viktige inntekter til våre respektive medlemmer, sier Tommy Tangløkken, markedssjef i TONO.
– Inspektørordningen vi har sammen med Gramo gir viktige inntekter til medlemmene i TONO og Gramo, sier Tommy Tangløkken, markedssjef i TONO.

– Både TONO og Gramo bruker mye tid og krefter på å fange opp musikkbruk i det offentlige rom, og når vi finner bedrifter som ennå ikke har sikret seg en TONO- og Gramo-avtale, tar vi kontakt. Først i form av et hyggelig informasjonsbrev, men om vi ikke får respons så reiser inspektørene ut og tar et møte med dem. Ordningen fungerer fint, og gir viktige inntekter til medlemmer i TONO og Gramo, forteller Tommy Tangløkken, markedssjef i TONO.

Opptil 150 reisedøgn i året

Inspektørene er formelt ansatt i Gramo, men ordningen er et samarbeid mellom de to organisasjonene, og de representerer dermed også begge organisasjoner i sin oppsøkende virksomhet.

–  Vi driver nok mest med innsamling og systematisering av informasjon i databaser. Finner vi bedrifter som ennå ikke er TONO- og Gramo-kunder, men som sannsynligvis bruker musikk sender vi ut et informasjonsbrev hvor vi ber om at de tar kontakt for å få en avtale. Får vi ikke respons på dette, besøker vi dem og tar en hyggelig prat om hvordan de skal forholde seg til gjeldende lovverk om musikkbruk, forteller Kjartan T. Lode, den ene av de to inspektørene.

Og da reiser Lode, sammen med inspektørkollega Martin Halla, ut til klesbutikker, skobutikker, frisører, bensinstasjoner, kiosker og så videre. Totalt blir det mellom 100 og 150 reisedøgn i løpet av et år.

– Det er viktig å være ute i felten, og undersøke om musikk brukes. Mange musikkbrukere ville ellers ha falt gjennom. Dessverre er det mange i Norge som ikke har tilstrekkelig kunnskap om rettighetene til de som skriver og eier innspilt musikk, og da er det vår oppgave å informere om dette, og å sørge for at de som bruker musikk betaler TONO og Gramo for det, forteller Lode.

Inspektører kopi
Gramo og TONO samarbeider om en inspektørordning. Her er inspektørene Martin Halla og Kjartan T. Lode omflanket av Tina B. Onsum og Andreas Wille Paulsen fra TONOs markedsavdeling.
Både positive og negative reaksjoner

– Stort sett er reaksjonene greie. Noen sier at det er kult at det finnes en sånn ordning, hvor offentlig musikkbruk gir inntekter til de som skriver, spiller og eier innspilt musikk. Andre reagerer dessverre negativt, selv om vi forklarer at det ligger gode intensjoner bak ordningen, forteller Martin Halla, som har vært inspektør siden januar i år. Lode har jobbet i Gramo i 10 år.

– Kjøper du en CD for 175 kroner og spiller den hjemme for deg selv er det privat bruk, men hvis du spiller den for 500 000 mennesker i butikken din i løpet av et år er det jo noe helt annet. Det er ofte noe folk forstår. Vi viser av og til også til informasjonen man ser i begynnelsen av filmer, hvor det står at filmen kun kan vises privat. Det samme prinsippet gjelder for bruk av innspilt musikk, sier Halla.

Hva skal du som bruker musikk gjøre?

Er du ansvarlig for en virksomhet som ønsker å benytte musikk i kundelokaler eller andre offentlige sammenhenger? Da må du ha en avtale med TONO og Gramo. TONO gir, på vegne av komponister, tekstforfattere og komponister, tillatelse til bruk mot et vederlag med bakgrunn i «Lov om opphavsrett til åndsverk» av 12. mai 1961, sist endret ved lov av 23. juni 1995. TONO-tillatelsen
gir virksomheten mulighet til å bruke all verdens musikk, ettersom den også dekker utenlandske opphavere med forvaltningsavtale med tilsvarende selskaper i sine respektive land, totalt mer enn 2,5 millioner rettighetshavere. For mer informasjon, se her: http://www.tono.no/kunder/

Hvis det er innspilt musikk dere ønsker å bruke, må virksomheten også ha en avtale med Gramo. Dette har sin bakgrunn i Åndsverkslovens §45. Man trenger ikke å be Gramo om tillatelse, men man er like fullt forpliktet ved lov å betale Gramo for musikkbruken. Du kan lese mer om Gramos reglement her: http://www.gramo.no/om-gramo/hva-sier-loven/

Både TONO og Gramo gir deg gjerne avtalene du trenger for å bruke musikk. Ta kontakt med TONO på 22 05 72 00 eller [email protected] og Gramo på 22 00 77 77 eller [email protected]. Vi gleder oss til å høre fra deg!

 

 

 

 

TONOs årsrapport er offentliggjort

2015 ble et godt år for TONO, med en samlet omsetning på 588,5 millioner kroner. I løpet av 2015 fikk TONO 1 575 nye medlemmer, og totalt registrerte TONOs snart 28 000 medlemmer i løpet av fjoråret 29 000 nye musikkverk hos organisasjonen. Nå kan du lese TONOs årsrapport på nett.

TONOs samlede omsetning i 2015 ble kr 588 516 050, før tap og lovpålagt trekk til Det Norske Komponistfond (forvaltet av Kulturdepartementet). Dette tilsvarer en økning i brutto omsetning på 83,5 millioner fra året før. TONO har de siste årene opplevd en stabil og markant organisk vekst, med inntekter fra utlandet og streaming som de største vekstområdene for 2015. Resultatet for 2015 påvirkes også positivt av et Norwaco-forlik som ga et  betydelig etteroppgjør til TONO. Resultatet etter fradrag for driftskostnader, som i sin helhet går til rettighetshaverne, var på 492, 7 millioner kroner.

40 prosent fra bruk av norsk musikk

Bruk av norskskrevet musikk utgjør omlag 40 prosent av TONOs totale inntekter. I streamingtjenestene ble det i 2015 streamet om lag 12 prosent norskskrevet, TONO-forvaltet  musikk. Årsrapporten viser også norskandel for enkelte andre av TONOs områder: Radio (37,7 prosent), konsert (69,6 prosent), TV (13,6 prosent) og kino (17,1 prosent).

1 575 nye medlemmer

I løpet av 2015 fikk TONO 1 575 nye medlemmer, hvorav 15 var musikkforlag. Totalt hadde TONO ved utgangen av 2015 27 756 medlemmer, og forvaltet også rettighetene til mer enn 2,5 millioner rettighetshavere fra andre land. TONOs medlemmer registrerte i løpet av året 29 000 nye verk.

Du kan lese TONOs årsrapport for 2015 ved å klikke her

Kort og godt om TONO – 2015

Medlemmer

0

NYE TONO-MEDLEMMER I 2015

0

TONO-MEDLEMMER TOTALT

0

NYE REGISTRERTE VERK

Trafikk medlemsservice

Åtte personer jobber i TONOs medlemsservice.
I 2015 mottok de 3.497 telefonhenvendelser, 4.200 mail til [email protected] og 7.500 til [email protected]
Spørsmål og henvendelser fordeler seg på disse emnene:

  • 0%
    Radio- og konsertavregninger, brukerhjelp, verksregistrering
  • 0%
    Medlemsskapsforhold, navn- og adresseendringer
  • 0%
    Avregninger
  • 0%
    Mekaniske rettigheter/NBC

God utvikling for Online Media

TONOs avdeling for Online Media ble i 2015 utvidet til også å omfatte øvrige medieområder, inkl kringkastingsområdet, som nå er en viktig del av avdelingens lisensieringsområde. Arbeidet med filmstreaming og lisensiering av VOD (Video on demand) har stått sentralt i 2015, og TONO ser en god utvikling på inntektsområdet her. Inntektene for online-området har ellers økt jevnlig siden starten i 1995, og avdelingen rundet i 2015 100 millioner kroner for lisensiering av musikk i digitale medier.

Rekordår for markedsavdelingen

Avdelingen består av 17 medarbeidere fordelt på fire team. Inntektene fra konsertområdet fortsatte sin positive utvikling i 2015, og rundet for første gang 60 millioner kroner. Høy aktivitet i konsertmarkedet, kombinert med proaktivt og oppsøkende arbeid fra TONO, samt informasjonskampanjer, har bidratt til resultatet. Inntektene fra mekanisk bakgrunnsmusikk økte også, noe som kan forklares med salgs- og informasjonskampanjer mot en rekke kundeområder som hotell, servering, butikker, frisører og treningssentre. En omstrukturering av ressurser i avdelingen har også gitt økt effektivitet. Avdelingen skal gjennomføre flere salgs- og informasjonskampanjer mot konsert- og eventmarkedet i 2016.

Omsetningsfordeling i 2015

TONO kan i 2015 vise til rekordhøy omsetning med en total omsetningsvekst på 17,63 prosent til kr 588 516 050. Fordeling etter fradrag for kostnader økte med 19,67 prosent. Kostnadsprosenten var på 14,33 prosent.

Omsetningsfordeling_TONO2015
Omsetningsfordeling_detalj_TONO2015

NORSK PÅ NORSK // I 2015 var norskandelen:

  • Konsert

    0%
  • Radio

    0%
  • Kino

    0%
  • Tv

    0%
  • Streaming

    0%

* Spotify, Tidal og Beat.no. Forbehold: ikke alle rapporter var klare i skrivende stund. Utregnet gjennomsnitt er justert for de ulike tjenestenes markedsandel.

Avregninger til og fra utlandet

Ved utgangen av 2015 hadde TONO 70 gjensidighetsavtaler med søsterselskaper i andre land. Enkelte av avtalene dekker flere land, og totalt gir de TONO representasjon i flere enn hundre land og territorier. Gjensidighetsavtalene innebærer at selskapene innkrever vederlag for offentlig fremføring av hverandres repertoarer i sine respektive land og territorier, og avregner midlene tilbake til de ulike selskapene for videre avregning til rettighetshavere i fremførte verk.

Avregninger-utland_TONO2015

TONO fikk ny verksdatabase

I oktober 2015 gikk TONO over til den nye verksdatabasen ICE, etter et flerårig og svært omfattende prosjekt. Overgangen innebærer i praksis en «outsourcing» av en viktig IT-funksjon i TONO, og setter TONO i god stand til å håndtere de eksisterende og fremtidige krav til effektiv administrasjon av enorme datamengder på på en kvalitativ svært god måte. ICE eies av TONOs søsterselskaper PRS for Music (England), GEMA (Tyskland) og STIM (Sverige), og har kontorer i Berlin. Når TONO gikk inn i ICE, sammen med danske KODA og finske Teosto høsten 2015 ligger det mer enn 25 millioner musikkverk i ICE.

NCB fylte 100

Når man blir medlem i TONO, blir man samtidig medlem i NCB (Nordisk Copyright Bureau), som på vegne av TONO lisensierer de mekaniske rettigheter for TONO, typisk fysiske formater og synkronisering. Den 7. desember 2015 var det 100 år siden danske P.J. Carvil etablerte selskapet. NCB er i dag eiet av de nordiske forvaltningsselskaper. I 2012 etablerte NCB, i samarbeid med TONOs britiske søsterselskap PRS for Music, selskapet NMP (Network of Music Partners), som yter «back office»-tjenester innen onlineområdet til blant annet de nordiske forvaltningsorganisasjonene.

47,7 prosent har hørt om TONO

I januar gjennomførte TONO en kjennskapsundersøkelse blant et representativt utvalg nordmenn over 18 år. Her oppga 47,7 prosent at de hadde hørt om TONO. Kjennskapen er lavest blant de mellom 18 og 29 år, ikke unaturlig med tanke på at de fleste i det brede lag av befolkningen som trenger å forholde seg til TONO er de som i en yrkesmessig sammenheng betaler vederlag for fremføring av musikk. Ikke desto mindre viser det nødvendigheten av å videreføre satsingen på informasjonsarbeid mot befolkningen.

TONO sponset by:Larm og Spellemann

TONO sponset i 2015 by:Larm og Spellemann for å øke kjennskapen og kunnskapen om TONO, både mot skapere og brukere av musikk. På by:Larm stod TONO bak en paneldebatt, flere foredrag, tre TONO Sessions-intervjuer og arrangerte dessuten seminaret «Nye muligheter for din musikk» sammen med NOPA, NKF og Musikkforleggerne. Spellemann ga god profilering ut mot folket i form av blant annet åpnings- og sluttplakater i TV-sendingen. Sponsoratene er en del av TONOs eksterne kommunikasjonsarbeid, som også omfatter blant annet mediekontakt, produksjon av redaksjonelt innhold i tekst og video, infokampanjer mot bedriftsmarkedet, foredrag og en aktiv sosiale medier-tilstedeværelse.

ByLarm_Spellemann

Holdninger til – og bruk av musikk

Kilde: YouGov, sept. 2015. markedsundersøkelse i Norge, Danmark, Finland og Sverige, på oppdrag fra TONO, Teosto (Finland) og KODA (Danmark)..

9_streaming
40_facebook
23_betaler
63_skapere
Hvor-oppdaget
57_konsert

Adm.dir om 2015

Her kan du lese adm.dir i TONO, Cato Strøms, kommentar til TONO-året 2015, i forbindelse med at TONOs årsrapport nå er offentliggjort.

Skrevet av: Cato Strøm

Til stadighet hører vi at musikkbransjen er inne i en periode med store endringer. Det er gammelt nytt. TONO har vært i denne endringsprosessen i tjue år nå, helt fra TONOs oppstart med å lisensiere digital musikkdistribusjon på nett, og TONOs medlemmer la ut sin egen musikk på nett for distribusjon til sine fans og støttespillere. Som kuriosa: Først ute var deLillos.

De strukturelle endringene kjennes ikke like stort i alle territorier. Her i Norden får vi dem gjerne først. Vi lever langt på vei i et gjennomdigitalisert samfunn, i alle fall sammenlignet med mange andre land i verden.

Den rivende teknologiske utviklingen på vårt område, sammenholdt med sosiale og kulturelle ulikheter, er hovedårsaken til at de største endringene først kjennes her oppe i nord. Hvis vi ser på salg av innspilt musikk på fysiske medier, så ligger fortsatt betydelige markeder som Tyskland og andre store land på kontinentet langt fremme. Det samme kan vi se i andre deler av verden der den teknologiske revolusjon ikke har kommet så langt som i nord-Europa.

Den teknologiske revolusjonen har løpt ifra opphavsrettens beskyttende funksjon. Det har vi i grunnen ikke opplevd etter at vi fikk en moderne åndsverklov på 1960-tallet. Rettsutviklingen på vårt område har ikke vært imponerende de siste femten årene. EUs mange direktiver og Rekommandasjonen fra 2005 har ikke gitt løsningen på opphavsrettens utfordringer de siste femten år.

Her hjemme har Kulturdepartementet nettopp lagt frem utkast til ny åndsverklov, og det hevdes fra den siden at denne loven vil styrke rettighetshavernes stilling og bringe tilbake lovens balanse mellom rettighetshavernes interesser og de store aktørenes interesser.

Det er på det rene at dette lovutkastet ikke tar for seg de aller største aktørenes forhold til opphavsretten, jeg tenker for eksempel på Facebook og YouTube. Per i dag kan disse aktørene gjemme seg bak direktiv- bestemmelser (e-handelsdirektivet) og bestemmelser i nasjonal lovgivning (e-handelsloven), som stiller dem i en ansvarsfrihetsposisjon i forhold til opphavsrettens enerettsbestemmelser. Den nasjonale lovgiver vil vel si at endringer i de rettslige regimene på dette området ligger på EU-direktivnivå. En ansvarliggjøring av tjenester som blant annet YouTube og Facebook må finne sted i Brüssel og eventuelt i USA ved direktivendringer eller endringer i direktivfortolkingene.

Vårt inntrykk er at politikere i Brüssel og andre steder har fått øynene opp for at den gigantiske økonomiske veksten som disse tjenestene står for, må deles med de som leverer innholdet. Vi snakker først og fremst om musikk, men også film og annet opphavsrettslig beskyttet innhold. Kulturdepartementets utkast til ny åndsverklov betyr presentasjon av en helt ny lov. De helt store endringene på vårt område er det ikke lett å få øye på. Vi noterer at begrepet «opphavsmann» foreslås erstattet med det mer nøytrale begrepet «opphaver». Dette går naturligvis igjennom i Stortinget.

Videre vil departementet innføre bestemmelser om å forby strømming fra ulovlig kilde når dette åpenbart er gjort tilgjengelig for allmennheten på Internett, når dette er egnet til å skade opphavsmannens økonomiske interesser i vesentlig grad. Her sikter departementet åpenbart mot ulovlige filmtjenester.

TONO er skuffet over at departementet ikke har funnet plass til å innføre et tvisteløsningsregime som kunne spart både rettighetshavere, musikktilbydere og rettsapparatet for unødig tids– og pengebruk. I dag er rettighetshaverne tvunget til å gå til de alminnelige domstoler for å få avgjort vederlagsspørsmål. Dette er tidkrevende, økonomisk belastende og domstolen vil kun dømme bakover i tid. Dette kunne enkelt vært løst gjennom et tvisteløsningsorgan slik vi kjenner det fra andre lands opphavsrettslovgivninger.

De beste nyhetene er spart til slutt, og det er svært hyggelig å kunne fortelle at 2015 ble et rekordår for TONO idet vi omsatte for nesten 600 millioner kroner, en økning på nesten 20 prosent i forhold til 2014.

En vesentlig årsak er et forliksoppgjør på medieområdet, samt at vi fortsatt ser en økning på mer enn 9 prosent på onlineområdet. Også konsertområdet viser sterk økning. Inntektene fra utlandet økte med 25 prosent, noe som har ere forklaringer. Kombinasjonen med mange store norske hits utenlands, bedre verkdokumentasjon i andre territorier, samt en lav kronekurs. Vi tror 2016 kan bli et minst like godt år for norsk musikk utenlands som 2015 var.

Teksten over er hentet fra TONOs årsrapport, som du kan lese ved å klikke her.

Ny styreleder og nestleder i Norsk Komponistforening

På Norsk Komponistforenings generalforsamling fredag 20. Mai ble Jørgen Karlstrøm valg til ny styreleder og Stine Sørlie til ny nestleder.

Norsk Komponistforening, som etablerte TONO i 1928, og som i dag fortsatt er en av tre gruppeforeninger i TONO, har fått ny styreleder og nestleder.

Den nye styrelederen, Jørgen Karlstrøm (1981) er freelance komponist, produsent og musiker, og er utdannet ved Norges musikkhøgskole, Hochshule für Musik «Hanns Eisler» Berlin og Griegakademiet. De siste årene har han arbeidet som studioprodusent og låtskriver i PhatCato Studios i Oslo.  Karlstrøm har i ulike perioder vært engasjert i organisasjonsliv, i styrer, komiteer og utvalg, og er også sittende varamedlem i TONOs Musikk- og Tekstfaglige Utvalg.

Den nye nestlederen, Stine Sørlie (1978), er utdannet komponist fra Gotland Tonsättarskole og Norges Musikkhøgskole, og er cand.mag i musikkvitenskap fra UiO. Hun har vært 1. vara i Komponistforeningens styre siden 2014, men vært aktiv i styrets arbeid det siste året. Hun har sittet i programkomiteen for Komponistforeningen og NOPAs Musikkforum siden 2012. Hun har  bred erfaring med musikkpolitisk arbeid, og har vært styreleder i nyMusikks komponistgruppe fra 2012-14 og styremedlem fra 2010-15. Hun har også vært aktiv i en rekke andre musikkpolitiske sammenhenger og prosjekter.

Norsk Komponistforenings styre etter generalforsamlingen 2016:

(styreleder og styremedlemmer velges for to år av gangen, vara for ett år)

Jørgen Karlstrøm, styreleder (ny 2016)

Stine Sørlie, nestleder (ny 2016)
Rebecka Ahvenniemi
Jan Erik Mikalsen (ny 2016)
Ørjan Matre (ny 2016)

Agnes Ida Pettersen, 1. vara (ny 2016)
Jan Martin Smørdal, 2. vara (ny 2016)

Lars Skoglund, 3, vara (gjenvalgt 2016)

 

Du kan lese mer om dette på Komponistforeningens nettsider

 

 

 

TONO inviterer til medlemsseminar

Å skrive musikk og tekst til musikk handler om både det å skape noe, men også om penger. På TONOs medlemsseminar 9. Juni skal det handle om begge deler.

 

TONOs medlemmer har nå mottatt invitasjon per e-post til medlemsseminar den 9. Juni på Victoria, Nasjonale Jazzscene i Oslo.

– TONO er eid og styrt av medlemmer, og som organisasjon ønsker vi å være en nær og god samarbeidspartner med medlemmene – uansett om man har musikk- og sangtekstskriving som viktigste yrkesvei, eller om man har det som en hobby. Vi tror at mange kan ha nytte av å forstå mer om hvordan TONO fungerer, hvordan man kan tjene penger på musikken sin og hvordan man kan ta best vare på de pengene man tjener. Vi håper at medlemsseminaret vil hjelpe på dette, og vi håper at mange vil komme og være sammen med oss denne kvelden, sier kommunikasjonssjef i TONO, Willy Martinsen.

Rød trå: Økonomi

På programmet står adm. dir i TONO, Cato Strøm som skal gi en status på hvordan det står til med TONO i dag, styreleder Bendik Hofseth vil fortelle om fremtidens lisensiering, og medlemssjef i TONO Jan Espen Storo vil gi en overordnet innføring i TONO og hvordan du kan tjene penger på verkene dine.

Men også andre enn de som jobber direkte i TONO skal opp på scenen. Siviløkonom og programleder i Luksusfellen på TV3, Hallgeir Kvadsheim, vil gi deg Norges beste pengeråd. Han vet en del om hva du bør gjøre – og ikke gjøre – med TONO-vederlagene dine.

Frida Ånnevik leder TONO Session

Etter flott innsats fra Askil Holm som ”programleder” i videointervjuserien TONO Sessions, tar nå Frida Ånnevik over. Vi skal dekke bredden av TONO-medlemmene i denne serien, og nå har omsider tiden kommet for å snakke om rock´n´roll, riffmakeri og kanskje også litt jazz- og kunstmusikk. Frida skal nemlig intervjue selveste Ronni Le Tekrø. Dette tror vi blir både lærerikt og veldig gøy.

Lyst til å være med på dette? Finn invitasjonen i e-posten din, og meld deg på der. Vi gleder oss!

TONO-Medlemsseminar_9-juni_Victoria_02

(Mail med link til påmelding ligger i din innboks)

TONO Session med Anneli Drecker og Ine Hoem

Nå kan du se et videoopptak av TONO Sessions-intervjuet Askil Holm gjorde for oss med Anneli Drecker og Ine Hoem tidligere i vår.

I intervjuet forteller Anneli Drecker om årsaken til at hun begynte i Ble Canto, nemlig at Nils Johansen og Geir Jenssen hadde en Yamaha DX-7: ”Da skjønte jeg bare at de her gutta, de satser”.

Ine Hoem forteller at hun for alvor begynte å skrive musikk da hun startet Pelbo sammen med Kristoffer Lo og Trond Bersu, som også er medlemmer i Highasakite. ”Jeg har brukt ganske lang tid på å begynne stole på ideene og de temaene som jeg skriver om”, forteller hun i intervjuet. Hun forteller også om hvordan hun opplever det å være styremedlem i TONO, noe hun har vært siden 2013.

 

 

TONO-stipendet 2016

Alle søkere til årets TONO-stipend og Unge Talenter-stipend informeres i dag  per e-post om resultatet av stipendbehandlingen.

Årets søknadsperiode for TONO-stipendet og Unge talenter-stipendet var fra 10. mars til 12. april. Stipendkomiteen er nå ferdige med sitt arbeid, og i dag får alle søkere informasjon per e-post om de er tildelt stipend eller ikke. 283 søkere er i år tildelt TONO-stipend mens 111 søkere er innvilget Unge talenter-stipend, totalt 394 søkere.

I sin vurdering av søknadene har stipendkomiteen lagt til grunn de KRITERIER som er beskrevet på tono.no, og som det ble informert om ved stipendutlysningen. Stipendene overføres den 23. mai til det kontonummer søkerne oppga i sin søknad.

TONO-stipendet

I tråd med beslutning gjort av TONOs styre i 2014 deles det ut stipender under det ordinære TONO-stipendet på tre hovednivåer, henholdsvis kr 100 000, kr 50 000 og kr 25 000. Etter konkrete vurderinger ble det innvilget en annen stipendsum, kr 10 000, for enkelte individuelle søknader der det ble søkt om støtte til samme, felles prosjekt. Det deles i 2016 ut følgende antall stipender på de ulike nivåene:

7 stipender à kr 100 000       =   kr 700 000
49 stipender à kr 50 000      =    kr 2 450 000
217 stipender à kr 25 000     =    kr 5 425 000
10 stipender à kr 10 000       =    kr 100 000
283 stipender totalt               =      kr 8 675 000

 

Unge talenter

Det deles i år totalt ut kr 876 000 for stipendet Unge talenter, hvorav kr 600 000 er bevilget av gruppeforeningene NOPA og NKF i forholdet 60/40. Beløpet er delt ut på tre nivåer, henholdsvis kr 10 000, kr 8 000 og kr 6 000:

26 stipender à kr 10 000       =       kr 260 000
53 stipender à kr 8 000         =       kr 424 000
32 stipender à kr 6 000         =       kr 192 000
111 stipender totalt                 =       kr 876 000

Komiteen besto av Svein Dag Hauge og Rita Eriksen fra NOPA, Stine Sørlie og Bjørn Bolstad Skjelbred fra NKF, Solveig Slettahjell (fri plass/NOPA) og Alexander Rishaug (fri plass/uavh.), samt Steinar Fjeld fra Musikkforleggerne.

Det fordelte beløpet ble lavere enn maksimumsrammen. Det overskytende beløpet overføres til neste års stipendpott.

Stipendkomiteens vedtak kan påklages til TONOs styre innen tre uker fra melding om avgjørelsen er kommet frem til søkeren.  Klageadgangen gjelder kun saksbehandlingen, ikke komiteens skjønn.


Her er årets stipendmottakere

Mottakere av TONO-stipend_2016 (pdf)
Mottakere av Unge talenter-stipend_2016 (pdf)

TONOs årsmøte 2016

Andelshavere i samvirket TONO SA har stemmerett ved TONOs årsmøte. Innkalling med årsmøtedokumenter er i dag distribuert til disse.

Alle TONO-medlemmer som fyller inntektsvilkårene i § 8 i TONOs vedtekter har anledning til å delta, og har stemmerett, på TONOs årsmøte. Disse har nå mottatt invitasjon per e-post. De som ikke har oppgitt e-post til TONO vil motta innkalling og årsmøtedokumenter med brevpost, utsendt fra TONO i dag.  Årsmøtet vil, som tidligere kunngjort på tono.no, bli avholdt den 31. mai kl. 17.00 på Litteraturhuset, Wergelandsveien 29 i Oslo.