Opphavsrett – Det juridiske grunnlaget for TONOs virksomhet

Opphavsretten beskytter alle som skaper musikkverk og andre åndsverk, og er grunnlaget for TONOs virksomhet. Retten er lovfestet i Norge gjennom Åndsverkloven, men vernes også gjennom en rekke internasjonale avtaler, konvensjoner og forskrifter.

I Norge er opphavsretten regulert i Lov om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven) som ble vedtatt 15. juni 2018. Loven slår fast at den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket. Vedkommende er det vi kaller opphaver. Et åndsverk kan være alle typer litterære eller kunstneriske verk som er uttrykk for original og individuell skapende åndsinnsats. Den typen åndsverk TONO forvalter er musikkverk, med og uten tekst.

Opphavsretten trer i kraft så snart et åndsverk er skapt. Det er ingen nasjonale eller internasjonale krav om registrering eller merking av åndsverk.

Opphavsretten gir opphaveren enerett til å råde over åndsverket ved å fremstille varig eller midlertidig eksemplar av åndsverket, og å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten. Dette er fastslått i Åndsverkloven § 3, og er det sentrale grunnlaget for TONO virksomhet.

Gjennom inngåelse av forvaltningsavtale med TONO overlater rettighetshavere til TONO å gi sitt samtykke til eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring av musikkverk de har opphavsretten til. TONO betegner opphavere med forvaltningskontrakt som medlemmer. På vegne av egne medlemmer og selskaper TONO har gjensidighetsavtaler med, tar TONO betalt for offentlig bruk av musikken det norske territoriet, og avregner vederlag videre til opphaverne basert på data om bruk. TONO er et non-profit samvirkeforetak som eies og styres av opphavere og musikkforlag.

Ideelle rettigheter

Opphavsretten har i hovedsak to sider: Den økonomiske og den ideelle. TONOs forvaltning omfatter kun den økonomiske siden, som er hjemlet i Åndsverkloven § 3, opphaverens enerett til tilgjengeliggjøring og eksemplarframstilling av sitt verk.  

De ideelle rettighetene er beskrevet i § 5. Dette dreier seg i hovedsak om beskyttelse mot krenkende bruk av verket, og retten til å bli navngitt når verket brukes. Dette ligger utenfor TONOs forvaltning.

Internasjonalt vern

Vernet av opphavsretten er ikke begrenset til Norge. I tillegg til Åndsverkloven er musikkverk beskyttet gjennom en rekke internasjonale lover, avtaler og konvensjoner:

  • Lov om opphavsrett til åndsverk, 2018
  • Bernkonvensjonen om vern av litterære og kunstneriske verk, 1886
  • FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, 1948, artikkel 27
  • En rekke EU-direktiver, sist representert ved Directive on Copyright in the Digital Single Market, 2019

Lov om avgift til Det norske komponistfond

TONO driver sin virksomhet med konsesjon fra Kulturdepartementet. Etter Lov om avgift til Det norske komponistfond av 1965, plikter et selskap som driver mellommannsvirksomhet for opphavere til musikkverk å betale en avgift til Det norske komponistfond. Avgiften utgjør årlig 2 prosent av TONOs bruttoinntekt. Fondet kan søkes av alle komponister og låtskrivere. Les mer om Det norske komponistfond her.

TONO-registrer verket

Selv om alle åndsverk har automatisk og iboende beskyttelse gjennom både nasjonalt og internasjonalt lovverk, er det viktig at TONOs medlemmer, i tråd med forvaltningsavtalen, registrerer alle sine verk hos TONO på mitt.tono.no. Dette er blant annet nødvendig for at TONO skal kunne innhente vederlag på vegne av medlemmene og utbetale avregninger. Les mer her.